Foto: Fanney Antonsdottir
- Blogg – mer enn bare sminke og trender - 05.04.2010
- Marokkansk ungdom motiveres - 12.03.2010
- Når fremtiden banker på - 18.02.2010
Også i Norge fikk saken ganske stor oppmerksomhet. Mange nordmenn mente at det ikke burde være mulig å bygge moskeer med minareter. Dette er en sak som er midlertidig avsluttet nå, men jeg synes likevel det er viktig å få frem et annet syn på denne saken, og lære av det. Bjørn A. Wagge, generalsekretær i Norsk Misjon i Øst, gikk ut i Vårt Land og sa at nå fikk muslimene smake sin egen medisin. Videre sa han:
– De gruppene som får kjenne vedtaket på kroppen, kommer selv fra områder hvor kristne undertrykkes. Nå får de en sterk opplevelse av hvordan det er å være kristen i et muslimsk land.
Jeg benekter ikke at Wagge kan ha rett når det gjelder en del muslimske land, der kristne er undertrykket. Det er godt mulig at noen land er strengere enn andre. Men likevel må vi ikke glemme at det finnes land der folk med mange religioner klarer å leve i fredelig sameksistens. Det er viktig å få frem nyanser i denne debatten.
Marokkanske jøder utgjør den største minorietetsgruppen i Marokko.
Tre store religioner
Jeg kan ikke tale for andre muslimske land. Men jeg kan tale for Marokko. Jeg kan tale for byen Tangier nord i Marokko, der jeg har mine røtter fra fars side.
Jeg er halvt marokkansk og halvt norsk, og muslim. Hovedreligionen i Marokko er islam, siden majoriteten av marokkanere er muslimer. Marokkanske jøder utgjør den største minorietetsgruppen. I tillegg finnes det mange franskmenn og spanjoler i Marokko, som er kristne. Så alt i alt er det i hovedsak tre religioner representert i Marokko.
En nonne! I Marokko?
Med religioner kommer også diverse gudshus. Jeg har selv gått forbi moskeer, kirker og synagoger flere ganger. Og det er mange av dem! Mitt ønske er å få frem en annet perspektiv når disse debattene florer i media, og at det faktisk finnes land hvor religionsfred er mulig. Og de lever fredelig med hverandre, side om side. Nordmenn jeg forteller dette til, blir litt skeptiske og tror ikke det er mulig. Men det er faktisk mulig.
I fjor sommer reiste jeg til Marokko på ferie. En dag var jeg midt i byen, sammen med en marokkansk venninne, da to-tre nonner spaserte forbi oss. Den eneste som reagerte, som stusset over dette, var meg, og ikke min venninne som var vant med å se folk med forskjellige religiøse plagg. Jeg så på menneskene rundt meg, men ingen sendte så mye som et blikk mot disse nonnene. Jeg tok tak i venninnen min. ”Ser du de to”, sa jeg, ganske overrasket. Venninnen min begynte å le og lurte på hvorfor reagerte jeg slik, siden jeg bor i et kristent land. “Har du aldri hadde sett en nonne før?” spurte hun meg.
I ettertid har jeg vært ganske flau over min egen reaksjon. Jeg har reflektert over det, og kommet frem til at min reaksjon nok skyldes at religion er et tema som man ikke kan ta opp uten å få debatter og store overskrifter i norske media.
Nylig tok jeg kontakt med en bekjent av meg, som bor i Marokko. Hun er spansk, kristen og jobber som fotograf. Jeg ville vite hva hun synes og hvordan hun føler hun klarer å leve blant muslimer. Hun skrev følgende på engelsk; ”Jeg trives veldig godt i Marokko, og jeg føler ikke at kristne og muslimer lever som fremmede. Her deler muslimene sitt nabolag, skole og arbeidsplass, til og med sin gravplass med kristne. Jeg har aldri følt meg uvelkommen. Aldri”.
Alle muslimske land er ikke like. Marokko er ikke perfekt. Men kanskje de kan være med på å vise at det er mulig å bygge moskeer med minareter, kirker med kirketårn og synagoger uten at det skal vekke sinne, diskusjoner og demonstrasjoner, uansett om religionen er islam, kristendom eller jødedommen? Ja, religionsfred er mulig.
