- Lag indisk kylling tikka-masala - 10.06.2015
- Lag italiensk bruschetta - 02.06.2015
- Vanskeligere for innvandrere å bli gründer - 12.05.2011
Alle tre husker godt kvinnedagen 8. mars i fjor da samfunnsdebattant Sara Azmeh Rasmussen tente på en hijab under en markering på Youngstorget.
– Handlingen hennes traff meg ikke som kvinne i det hele tatt, men den traff meg som muslim, sier Kiran Aziz.
Hun studerer juss og mener hijab-brenningen var helt absurd.
Flere jenter begynte å gå med hijab etter at Sara Azmeh Rasmussen brente en hijab på kvinnedagen.
Brenning utløste motreaksjon
Giti Carli Mohn jobber som lærervikar ved Sofienberg videregående skole. Hun er enig med Kiran, og forteller om konsekvensene av hijab-brenningen utløste i ettertid, som hun har merket godt.
– Flere jenter begynte å gå med hijab på skolen etter markeringen. De følte seg presset til å ta et standpunkt, og da ville de ikke stå på Saras side i hvert fall, forteller Giti.
– Å peke på kvinnene med hijab som deltar på markeringen og fortelle dem at de er undertrykte, er også en form for kvinneundertrykking. Kvinnekampen tok et stort steg tilbake denne dagen, mener Nisrin El Morabi.
Nisrin er nestleder i Sosialistisk Ungdom i Oslo.
Oppegående
Selv om de er kritiske til sider ved feminismen, mener alle tre at samfunnet har en lang vei å gå når det gjelder kvinnekampen blant minoritetskvinner. Et eksempel er alle de fordommene mot kvinner som er innarbeidet i samfunnet, mener jentene.
lead
Hadia Tajik er en del av åndseliten blant norskpakistanere. Som Ap-politiker er hun kanskje på vakt mot de overstolte fra samme gruppe?
ARKIVFOTO: Henrik Kreilisheim
– Jeg har alltid hørt at veien til integrering er utdannelse. De fleste jenter med flerkulturell er mer oppegående enn folk tror. Flere og flere har begynt å ta høyere utdanning, nettopp fordi de ikke vil bli sett på som underdanige innvandrerjenter, forteller Kiran og legger til at behovet for kvinnelige forbilder med flerkulturell bakgrunn ikke er så stort.
Trenger holdningsendring
Jentene er enig om at innvandrerkvinner ikke har kommet like langt som norsk etniske kvinner i kampen for likestilling. De tror likevel neste generasjon innvandrerkvinner vil være langt mer likestilt.
– Vi har jo alle lover og regler så si på plass, men så lenge holdningene ikke forandres, er vi like langt, mener Kiran.
– Mens Nisrin tror på at likestillingen vil komme naturlig for den nye generasjonen, mener Giti på den andre side at kvinnene nå må ta opp kampen igjen. Hun har gått i kvinnetoget siden hun var liten og drømmer om et samfunn med likestilte menn og kvinner.
Mangel på kvinnelige forbilder
Kiran forteller om sitt forbilde dronning Rania av Jordan, og etter litt betenkningstid nevner hun Hadia Tajik.
– Jeg synes at det blir vanskelig å trekke frem noen forbilder med flerkulturell bakgrunn. De fleste skyver bakgrunnen sin til side, sier Nisrin.
Jentene ser på Hadia Tajik som en rollemodell, men vil ha kvinner med mer feminine trekk på Stortinget. Kiran forklarer at grunnen til at hun ser opp til Hadia Tajik er den
suksessen hun har hatt i karrieren sin, men hun ønsker ikke henne som
et talsperson for innvandrerkvinnene.
Den unge politikeren Nisrin forteller også at hun blir tatt mer på
alvor når hun sitter med en hettegenser istedenfor med en dyp
utringning.
– Med en gang Hadia Tajik kom på Stortinget klipte hun seg kort. Det er synd at de fleste kvinnelige toppolitikere må klippe seg kort og gå i dress for å bli tatt på alvor. Jeg savner en politiker som virkelig kunne vist sine kvinnelige trekk, sier Nisrin.
Giti Carli Moen er enig med Nisrin. De lurer på hvorfor kvinner som blir valgt inn på stortinget tar avstand fra sine feminine trekk.
– Ja, Siv Jensen er jo et klart bilde på at kvinner i mektige posisjoner prøver å ligne mer på mennene, hun snakker med dypere stemme til og med, sier Giti.