Foto: Fanney Antonsdóttir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
En analyse foretatt av Retriever slår fast at norske medier er ensidig negativt fokusert på muslimer og islam. Og i nyhetsåret 2009 er det uttalelser om «snikislamisering», «ekstrem islamisme» og bruk av hijab i arbeidslivet som tar mye plass. Det var Frp-leder Siv Jensen som introduserte begrepet ”snikislamisering” på partiets landsmøte, og ifølge rapporten er de politiske utspillene en av årsakene til det økte fokuset på muslimer. Mye av debatten rundt religionsspørsmål og diskriminering er politiske utspill hvor Frp har satt premissene. Jensen har uten tvil vært en av hovedårsakene til den økte islamofobien som finnes i det norske samfunnet i dag.
Islamofobien er økende, flere muslimer enn andre grupper føler seg diskriminert og mobbet. Flere norske og europeiske undersøkelser bekrefter denne tendensen. Undersøkelser og uttalelser fra medieeksperter er entydige: Norske medier driver med nærmest heksejakt på muslimer.
Det at Politiets Sikkerthetstjeneste (PST) ikke fjernet en link fra sin Facebook-gruppe ble en forsidesak i Dagbladet. Ville avisen laget en forside og trykket et pornobilde på forsiden dersom PST hadde slurvet med å fjerne en link til en pornoside? Antakeligvis ikke.
Norske medier bør stille kritiske spørsmål til de antatte faktakunnskapene om islam som de bygger sine saker på.
Likheter med antisemittisme
Antisemittismens historie kan være en kilde til å forstå majoritetens diskriminering av minoriteter, skriver religionshistoriker Cora Alexa Døving i en kronikk i denne utgaven. Man skal selvsagt være varsom med å trekke slike paralleller siden omstendighetene den gang og nå er svært ulike. Men fellestrekkene er likevel slående. Døving har sammenlignet norsk antisemittisk og antiislamsk litteratur og fulgt nettdebatter på Aftenposten, Dagbladet og VG i tre måneder. Hun fant flere fellestrekk mellom jøde- og islamhetsen. Det er de samme mønstrene som går igjen.
Skal overta Europa
Både muslimer og jøder anses som indre fiender med klare strategier for å overta Europa. Majoriteten er “blind”, spesielt “naiv” er venstresiden. Også for rundt hundre år siden beskyldte man statistikere for å trikse med tall.
Muslimer og jøder blir beskyldt for å være illojale mot nasjonalstaten fordi religiøse fellesskap overgår nasjonal tilhørighet. En jøde eller muslim kan aldri bli en ordentlig nordmann. De “andre” truer etablerte institusjoner. Mens muslimen truer det moderne (sekularisering, likestilling etc), var jøden en trussel mot det tradisjonelle (den patriarkalske familiestrukturen, kirken, monarkiet osv).
Religion anses som fremste identitet hos jøden og muslimen. Både moskeer og synagoger beskrives som lukkede univers og som politiske prosjekt. Den seksualiserte mannen er annen forestilling som går igjen: Hverken den jødiske eller den muslimske mannen kan kontrollere sin seksualitet. Det er mye fokus på kvinner og barn som ofre for en kultur som tilhører mannen. Tildekking av hodet og flerkoneri har også vært tema i antisemittisk litteratur. Nok et gjennomgangstema er manglende integreringsvilje: Å flytte sammen skyldes et ønske om å bo med sine egne og å leve avsondret fra den øvrige befolkningen.
Påvirkes
At redaktører og journalister påvirkes av holdningene som ellers finnes i samfunnet, er ikke overraskende. En undersøkelse av norske journalisters forhold til innvandrere viser at en av fire journalister mener at andre kolleger har rasistiske holdninger. Undersøkelsen var gjennomført av analysefirmaet AC Nielsen.
Mediene er til tider lite kritiske til uttalelser og såkalt ”forskning” fra for eksempel Human Rights Service (HRS) eller Frp. Er det derimot rapporter som viser et positivt bilde, får det knapt plass i mediene. Et eksempel er rapporten fra IMDi hvor resultat fra analysen fra Retriever var trykket. Fokuset og debatten døde ut i løpet av to dager.
”Internasjonalt har ekstreme islamister skapt en terrorfrykt. En del norske muslimer praktiserer, begrunnet i sin religion, et familiemønster og kjønnsroller som er i konflikt med likestilte, norske idealer,” skriver redaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd i et innlegg. For det første kan vi stille spørsmål ved Haugsgjerd mener med ”norske idealer”, og så er jo spørsmålet om den muslimske menigmannen virkelig begrunner ikke-likestilte familiemønsteret sitt med religion. Hva med andre grupper som tamiler, chilenere og vietnamesere, som også praktiserer et ikke-likestilt familiemønster, og som ikke er muslimer?
Mediene skal rette søkelyset mot kritikkverdige forhold i samfunnet. Det gjelder også innvandringssaker. Men når dårlig journalistikk preger dekningen av saker knyttet til islam og muslimer, er det ille. Saken om moralpolitiet er et eksempel på dette. Vi kunne tydelig se journalistens egne holdninger komme til uttrykk gjennom vinklingen og valg av kilder.
Norske medier bør bli bevisst egne holdninger og bør stille kritiske spørsmål til de antatte faktakunnskapene om muslimer og islam som de bygger sine saker på.
