Foto: Kristian Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
1.mars kunne justisminister Knut Storberget og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen melde at regjeringen nå innfører nye prinsipper for helserettighetene til ureturnerbare asylsøkere i Norge. Det nye helsetilbudet innebærer blant annet full helsetilbud for papirløse barn, gravide og psykisk hjelp til psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare for omgivelsene.
Jon Ole Martinsen, rådgiver i SEIF, applauderer regjeringens forsøk på å gjøre noe med deres situasjon i landet. Men han er imidlertid skeptisk til hvordan tilbudet vil kunne fungere i praksis.
– Det som er viktigst er hvordan disse endringene vil være i praksis særskilt i forhold til de psykisk syke. Mange har bodd ulovlig i årevis uten å ha fått hjelp og har svært liten tillit til det offentlige, sier han.
Vanskelig å definere
Rådgiveren i SEIF mener utfordringen ligger i hvordan psykisk ustabile asylsøkere vil kunne motta hjelp i praksis.
– Det ligger i myndighetenes egne interesser å yte hjelp til psykisk syke, men spørsmålet blir: Hvordan vil man definere hven som trenger psykisk hjelp? Hvor pyskisk syke må de være før de får hjelp?. Dette vil kunne bli vanskelig for helsepersonell å definere. Jeg er redd svært mange ikke vil få den nødvendige hjelpen de har så stort behov for, selv med disse endringene, mener han.
Har ikke troa på norsk helsevesen
Iranske Behzad Khani (31) har vært papirløs i nesten fem år uten å ha krav på medisinsk hjelp. I likhet med mange andre i hans situasjon har han i flere år slitt med psykiske problemer. Khani har lenge prøvd å få hjelp fra norsk helsevesen, men har mistet troa på myndighetene.
– Jeg er ikke redd for myndighetene lenger, men stoler ikke på dem. I årevis har jeg søkt hjelp uten å få det, sier Khani.
Han tror også mange ureturnerbare vil la være å oppsøke det offentlige systemet.
– De jeg kjenner prøver å holde seg unna. Ikke bare av frykt for å bli oppdaget, men også fordi de er så skuffet over myndighetene at de har gitt opp, sier han.
