Foto: Flickr.com
- Lag marokkansk tagine - 05.08.2016
- Lag Caldo Verde - 05.07.2016
- Hils og si: – Hei Maroc! - 12.08.2014
– Jeg blir så frustrert fordi motivene bak innføringen av de nye tiltakene fremdeles er uklare, sier han.
Den profilerte norsksomalieren reagerer sterkt på politiets nye metoder.
– Hittil er det ikke bevist om noen er omskåret i Norge. Det virker som om politiet ikke er opptatt å bevise, men strever etter å finne noen som har blitt offer for omskjæring, sier han.
Leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristine Rohde, forklarer til Utrop at innføringen av fingeravtrykkontroll og ID-brikke ikke er rettet mot særskilte minoritetsgrupper.
– Det er ikke ment mot noen bestemte minoritetsgrupper i Norge. Dette vil gjelde alle i landet, til og med meg og deg.
Videre forklarer Rohde at fingeravtrykkontroll og ID-brikke vil gjøre det lettere for politiet å etterforske i kriminelle saker.
– Det vil gjøre vår etterforskning mye lettere med ID-brikke og fingeravtrykk. Hvis det skulle skje en kriminell handling, vil det hjelpe oss å sette bedre fokus på situasjonen, mener Rohde.
Diskriminerende
Mange i det somaliske miljøet mener at politiet tar i bruk drastiske metoder. Dette kan hemme kommunikasjonen med berørte miljøer, mener Musse.
– Hovedsakelig er berørte miljøer opptatt av å stoppe og forebygge kjønnslemlestelse, mens politiet og flere andre norske myndigheter jobber for bekjempe.
Sammen med Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) mener Somnor at kampen mot kjønnslemlestelse bærer preg av at foreldre mistenkes på bakgrunn av sin etnisitet.
– Dette virker stigmatiserende siden dette omhandler bestemt befolkningsgruppe, sier Musse, som mener det finnes andre metoder for å kjempe mot kjønnslemlestelse.
Krisehåndtering
Ved bekymringsmelding bruker konfliktrådet i samarbeid med resurspersoner, organisasjoner og trossamfunn politi med spesialkompetanse i forebygging ved reise.
– Det er skremmende å få en slik direkte kontakt med politiet. En føler seg allerede dømt, og det skaper panikk, noe som virker mot sin hensikt når vi vet at politiets oppgave er å sørge for ro og orden, sier Musse.
I år mottar alle familier med bakgrunn fra blant annet Somalia, Gambia og Kenya tilbud om frivillig underlivskontroll av jentebarn.
Handlingsplan
Musse mener det er vanskelig å samarbeide med myndighetene mot kjønnslemlestelse.
– Avstandene mellom det offentlige og grupper innenfor miljøet vil øke. Kommunikasjonen vil bli dårligere. Vi trenger en felles plattform i kampen mot kjønnslemlestelse.
