Staten satser på kulturtolk for å hjelpe innvandrerfamilier

Til daglig er norsk-pakistanske Halima konsulent og kulturtolk på kontoret på Lillestrøm. I jobben som kulturtolk reiser hun rundt nærkommunene og holder foredrag.

–  Det er en 30 prosents stilling, som ble påbegynt i januar, og som kontinuerlig skal evalueres frem til desember 2021, når prosjektet med kulturtolk avsluttes, sier Line Lise Helledal, enhetsleder ved Familievernkontoret Nedre Romerike til Utrop.

Arshids hovedjobb er å fomidle mulighetene for familievern til minoritetsbefolkningen.

– Mange tar kontakt med en imam eller et annet familiemedlem når det oppstår komplikasjoner i et parforhold før de kontakter oss. Dette er noe man også kjenner igjen fra andre kulturer, at familieproblemer tas internt før man går til en “nøytral part”. Jeg pleier ofte å si ifra at vi er her, at vi vil hjelpe og gjerne helst også hjelpe før det oppstår en konflikt eller samlivsbrudd, sier hun til Utrop.

For mange minoritetskvinner er det en utfordring at de ikke kjenner til systemet når de kommer opp i denne type situasjoner, mener Arshid.

 –  For dem er det vanskelig å orientere seg i systemet og finne ut hvor de kan søke hjelp, spesielt med tanke på språk- og kulturbarrierer. Det gjør situasjonen lettere at de har en person tilgjengelig som de kan snakke med, og som forstår kulturkodene.

 – Jeg ser ingen store utfordringer med jobben, bortsett fra å gjøre vårt tilbud kjent. Utfordringen ligger først og fremst hos brukergruppen, ved at de ikke kjenner til hjelpeinstansene og sliter med å ta den første kontakten med oss. Så lenge man som kulturtolk skaper et trygt rom i forhold til familievern, skal ikke kulturforskjeller være noe problem.

Arshid må ofte foklare brukerne at familievern ikke er det samme som barnevern.

– Her er det viktig å være avklarende, spesielt med tanke på at mange i minoritetsmiljøer har en negativ oppfatning av barnevernet. Ofte kan man være mistenksom og tro at vi samarbeider med dem på et eller annet vis. Igjen handler det om å skape trygghet.

En av fem saker i kontoret handler om familievold, som er termen som man bruker i alle voldssaker, uasnett om det er æresvoldrelatert eller ei.

– I noen tilfeller har vi måttet sende bekymringsmeldinger, og involvere politiet. Vi ser at dette er et problem hos enkelte.

Halima er generelt opptatt av kvinners situasjon, og leder også sammen med psykologspesialist Kathrine Krydsby Almagruppen, en lokal selvhjelpsgruppe for kvinner som er utsatt for vold, kontroll og isolasjon.

– Som ellers ved kontoret er formålet her å skape et trygt rom, hvor man deler sine opplevelser, og får nyttig informasjon.  Kvinnegruppen er til for alle kvinner, uavhengig av nasjonalitet eller religion.

For Halima er hovedmotivasjonen først og fremst å hjelpe kvinner som er i ekstra utsatt situasjon. Og hun er opptatt av å involvere alle tilgjengelige kanaler i minoritetsmiljøene.

– Nylig var jeg på foredrag i Voksenopplæringen på Lørenskog. Senere i høst skal jeg ha dialogsamtaler for å involvere Islamsk Råd Norge (IRN). For meg er det viktig å nå frem til så mange som mulig, fremhever hun.