Foto: flickr.com
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Ledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen det siste året. Det er en av konklusjonene i IMDi-rapporten “Integreringskart 2009 – Integrering i økonomiske nedgangstider”. Ifølge statistikken har registrert arbeidsledighet blant bosatte innvandrere gått opp fra 4,6 prosent i august 2008 til 7,5 prosent i år. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 1,5 til 2,5 prosent.
Ingen trygdeinnvandring
Flere tiltak har blitt diskutert for hva man kan gjøre med situasjonen. Enkelte foreslår tøffe virkemidler. Nederlenderen Ruud Koopmans, en av Europas ledende
forskere på integrering, var nylig på Norgesbesøk og kritiserte vårt
lands fokus på høy sosialtrygd og gode velferdsordninger.
– Ved å satse kun på dette lokker Norge ukvalifiserte innvandrere, mente Koopmans.
Forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå, Roger Bjørnstad mener en slik kritikk er spekulativ.
–
Utviklingen, slik jeg har sett den siste tiden, er at vi har en
arbeidsinnvandring fremfor en trygdeinnvandring. Norge kan vel så mye
ha tiltrukket seg folk på grunn av gode arbeidsforhold , lav ledighet
og høye lønninger.
Lavkonjunktursbedrifter
Bjørnstad påpeker at grunnen til økningen i arbeidsledigheten ligger i at mange av arbeidsinnvandrerne jobber innenfor sterkt konkurranseutsatte servicenæringer, som blant annet restauranter og bygg- og anlegg.
– Et godt eksempel ser vi blant polakker i Norge. Arbeidsledigheten i denne gruppen skjøt oppover første året etter starten på finanskrisen nettopp fordi så mange jobbet i byggenæringen, som ble en av de hardest rammet.
Flere i jobb i Danmark
Land som Tyskland, Finland og Danmark har man derimot hatt en positiv
utvikling i arbeidet med å få sysselsatt innvandrerbefolkningen, viser
ferske tall fra Eurostat og Arbejdsmarkedsstyrelsen. Fra 2008 til 2009
ble 2,3 prosentpoeng flere danske innvandrere sysselsatt til tross for at man gjennomgikk det første året under finanskrisen, viser et
notat som Arbejdsmarkedsstyrelsen har utarbeidet for Jyllandsposten.
Et av tiltakene i Danmark har vært å gjøre innstramninger i velferdspolitikken. Et av virkemildene er den såkalte 450-timers regelen. Regelen innebærer at begge parter i et ektepar må jobbe minst 450 timer i løpet av 24 måneder for ikke å miste retten til kontanthjelp. Bjørnstad påpeker at et kutt i de sosiale ordningene ville føre til inntektstap og
til at folk ikke fikk noe annet valg enn å måtte få seg jobb.
– Her er det imidlertid opp til politikerne å se an det sosialpolitiske i forhold til ren samfunnsproduktivitet, sier Bjørnstad.
IMDi: vi må utrede
Utrop var også i kontakt med IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) for å høre om deres syn på saken og om regelen kan gjennomføres i Norge. Avdelingsdirektør i Arbeid og kvalifisering i IMDi, Dyveke Hamza, er foreløpig avventende til å si noe muligheten for å innføre en dansk “modell” i Norge.
– Spørsmålet krever en større faglig utredning, og IMDi kan ikke kommentere dette på nåværende tidspunkt.
