Foto: Kristian Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Aldri har så mange asylsøkere valgt frivillig retur som hittil i år.
I de tre første månedene i år har 352 personer vendt hjem med hjelp fra
norske myndigheter og den internasjonale organisasjonen for migrasjon
(IOM).
Det er det høyeste antallet siden det frivillige returprogrammet
startet i 2002.
Får penger
Det er spesielt flyktninger fra Irak, Kosovo og Serbia som utgjorde majoriteten av de som valgte frivillig retur. Personer fra
de aller fleste land som returnerer frivillig mottar 10 000 kroner i
reintegreringsstøtte for å gjøre den første tiden i hjemlandet lettere.
Jon Ole Martinsen i SEIF er i utgangspunktet positivt innstilt til den økende antallet av frivillige returer. Martinsen mener fortsatt at en frivillig retur av de som ikke har et reelt beskyttelsesbehov er veien å gå. Han er imidlertid skeptisk til at det gjennomføres mange returer til områder som fortsatt blir ansett som farlige.
– Det som bekymrer oss, er at vi ser at antall såkalte frivillige
returer øker til områder som UNHCR [FNs flyktningkommisær] har frarådet retur til i Irak. Den siste
tiden har norske utlendingsmyndigheter gjennomført tvangsreturer som er sterkt
kritisert, sier han.
Kan føle seg tvunget til frivillig retur
Martinsen mener mange irakere med avslag på asylsøknad vil føle seg presset til å ta imot en frivillig retur selv om de kan være i fare for å bli forfulgt i hjemlandet.
– Mange irakere kan føle seg presset til å returnere frivillig selv
om de ikke vet med sikkerhet at de er trygge i det området de kommer fra. Da
valget blir mellom frivillig retur med økonomisk støtte eller fengsling med
tvangsretur med politiet, så er det enklere å reise “frivillig”, sier Martinsen.
Vil heller reise hjem med verdighet
Leder for Den irakisk- kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge
(Ikaf), Kamil Ahmed Faraj, tror mange irakere bevisst velger å reise frivillig selv for å slippe å bli behandlet dårlig av norske myndigheter.
– Når du har fått endelig avslag og ikke har noen rettigheter i Norge, er det enklere å takke ja til en frivillig retur. Selv om det innebærer at man er utrygg i hjemlandet. Politiets metoder for å tvangsreturnere asylsøkere er også brutal. Mange ser heller ingen fremtid i Norge og tenker at det er enklere å reise tilbake med verdigheten i behold framfor å bli fengslet og sendt hjem på brutalt vis, mener Faraj.
Det har ennå ikke lykkes Utrop å få uttalelser fra UDI.
