Flere innvandrerungdommer tar høyere utdanning

Fattigdom fratar barn muligheter for deltakelse, sier lokalpolitiker i SV, Ivar Johansen. Han foreslår ulike utjevningstiltak for å få bukt med problematikken.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Halvparten av barna til innvandrerforeldre går rett over til høyere utdannelse etter videregående.

Det viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå. Andelen som tar høyere utdannelse økt fra år til år. Barna til innvandrerforeldre har faktisk gått forbi etniske nordmenn når det gjelder andelen på høyere utdannelse. Og jentene er overrepresentert i nesten alle grupper, skriver Aftenposten.

Ambisiøse
For veldig mange i denne gruppen ligger det prestisje i å ta studier utover 13 år med grunnskole og videregående.

– Jeg skal bli siviløkonom, og skal begynne på BI til høsten. Høyere utdannelse er viktig for meg, sier Sehrish Shirazi (19) til Aftenposten.

Veien ut av fattigdom
SV-politiker Ivar Johansen sier til utrop.no at minoritetselevenes sterke satsing på utdanning som viktig for fremgangen til egen gruppe.

– For unge med flerkulturell bakgrunn betyr høyere utdanning spesielt mye. En høy utdanning kan vise seg å være inngangsbilletten til et bedre og mer komfortabelt liv enn det deres egne foreldre hadde når de kom til Norge.

Hvilke positive konsekvenser kan du se for deg når stadig flere minoritetsunge tar høyere utdanning?

– Jeg ser for meg at flere kan bli gode rollemodeller, særlig når flere med etnisk minoritetsbakgrunn etter hvert kommer i relevante lederposisjoner, sier Johansen til utrop.no.

Stadig flere minoritetsunge tar høyere utdanning, ifølge ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå. Foto: arkiv.
Foto : Wikipedia Commons