Foto: Kristian Mendoza
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Fredag 30. april holdt Likestillings- og diskrimineringsombudet et åpent temamøte om arbeidsinnvandringen til Norge. Seminaret ble avholdt på Norsk Design og Arkitektursenter (DogA) i Oslo.
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik påpekte under sin innledning at arbeidslivet er den viktigste arenaen i dagens Norge for praktisering av likeverd og like muligheter.
– Vi i ombudet synes det er viktig å ha arbeidsinnvandring og kampen om like arbeidsmarkedsrettigheter på dagsorden. Solidaritetstanken gjelder for alle, uansett hudfarge eller opprinnelse. Og derfor ser vi på dagens situasjon og dagens sosiale dumping, der arbeidere utenfra kommer og blir presset til å godta dårlige arbeidsvilkår, som fullstendig uakseptabel.
Østutvidelsens dilemma
FAFO-forsker Line Eldring har som fagområde de nye gruppene arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge siden EUs østutvidelse i 2004. Hun mener utfordringene ligger først og fremst i at utvidelsen har åpnet dører mellom veldig ulike arbeidsmarkeder. Det mener Eldring har forsterket forskjellene i Norge.
– Å fusjonere så ulike standarder har medført at norske bedrifter som for eksempel ikke vil inngå tariffavtale og lønner lavere plutselig får et konkurransefortrinn.
Innvandring har alltid vært knyttet til ulik behandling. Det har med makt å gjøre.
Power-trip
Leder for Stiftelsen Horisont, Khalid Salimi, kunne vise til mange likheter mellom gårsdagens arbeidsinnvandring, hovedsakelig pakistanskdominert, og nåværende, sterkt preget av innslag fra de nye EU-landene i øst.
– Innvandring har alltid vært knyttet til ulik behandling og diskriminering. Det har med makt å gjøre, og særlig majoritetsbefolkningens frykt for å miste makten.
Salimi er soleklar på at særlig etnisitet og stereotypier har hatt mye å si i norsk diskrimineringshistorie og at dette naturligvis gir seg utslag i forskjellshandling på arbeidsplassen
– Like før innvandringsstoppen i 1975 var stemningen på sitt verste. Folk fryktet at de lavlønte pakistanere ville “overta” og dermed undergrave norske arbeidstageres hardt tilkjempede sosiale rettigheter. Ingen viste interesse for Pakistan eller pakistansk kultur. Vi ble bare sett på som arbeidere, og storsamfunnet glemte at vi er mennesker.
Norske holdninger
Jonas Bals, ombudet for baltiske arbeidere i Byggearbeiderforbundet, fortalte om en tøffere virkelighet for arbeiderne fra de nye EU-landene, særlig i kjølvannet av finanskrisen. Blant annet skal en brakke hvor polske arbeidere bodde ha blitt forsøkt tent på i Tyskland, og slagord som “Britiske jobber til britiske arbeidere” har blitt sett under protestmarsjer i Storbritannia.
– Heldigvis har vi ikke kommet til det punktet i Norge. En grunn til det er at krisen ikke har hatt samme omfang her som på kontinentet. Dessuten har norsk arbeiderbevegelse beholdt sitt fokus på internasjonal solidaritet. For oss er det viktig å se på norske, polske og baltiske arbeidere som én gruppe, som har krav på like rettigheter.
Bals rettet også en pekefinger mot bedrifter og privatpersoner som misbruker situasjonen bevisst. Han viser til svenske skattefritaksordninger som har løftet bransjer som renhold og bygg- og anlegg ut av “svart tilstand” til bedre og mer regulerte former.
– I Norge i dag er det dessverre veldig mange som vokser opp med holdningen om at svart arbeid er OK. Vi må finne lignende løsninger, som både tar et oppgjør med dette, og som gir bedre arbeidslivsforhold i disse næringene.
