Foto: Kirkens Bymisjon
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Iløpet av våren 2011 håper Kirkens Bymisjon å starte botilbudet i bygården de kjøpte for to år siden. Bygården, som må totalrehabiliteres, skal bestå av et informasjonssenter og leilgheter.
– Vi ønsker å hjelpe en gruppe som fra før av har tilgang på få tilbud. Det er mange øst-afrikanere i Oslo som trenger hjelp med informasjon og boligtilbud, sier Nybø til Utrop.
Boligene vil ikke være gratis, men vil leies ut under markedspris for å gjøre det enklere for vanskeligstilte å ha et bosted.
Ulovlig å hjelpe papirløse
Nybø presiserer at botilbudet ikke vil gjelde papirløse innvandrere til tross for at disse utgjør en stor del av øst-afrikanere. Hun innrømmer at det er beklagelig.
– Vi ser jo på helsesenteret at papirløse har store utfordringer. Det er beklagelig at denne gruppen fortsatt står uten boligtilbud.Grunnen til at vi ikke kan hjelpe papirløse er fordi det fortsatt er ulovlig å gjøre dette. Da vi startet helsetilbudet hadde vi internasjonale konvensjoner i ryggen som hjalp oss med å starte dette. Et boligtilbud derimot, er mye vanskeligere å få gjennomført, sier hun.
-Ikke et velferdssamfunn verdig
Generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Sylo Taraku liker heller ikke at botilbud skal kriminaliseres. Han mener at så lenge private organiasjoner tar seg av slike tilbud burde det også være lov.
– Vi mener at man bør kunne få lov til å hjelpe mennesker i nød uten å bli straffet for det. Det er ikke et velferdsamfunn verdig. Vi synes det er etisk problematisk å kriminalisere den type medmenneskelighet, sier han.
Han mener tilbud som helsetjenester og botilbud har en forebyggende effekt på samfunnsplan.Fra et samfunnsmessig
perspektiv er man heller ikke tjent med å ha en stor gruppe personer som står
utenfor.
– Slike tilbud har en forebyggende effekt med tanke på alle de som
sliter med psykiske problemer og som kan utgjøre en fare for samfunnet hvis de
ikke får hjelp. I Norge derimot er vi mest opptatt
av å sende signaler om at det ikke er attraktivt å komme hit. Samtidig må man
innse at problemet ikke forsvinner av seg selv, sier han.
