Foto: Fanney Antonsdottir
- Kurder siktet for drap og terror etter skyting mot pub for homofile - 25.06.2022
- Somalisk kvinne får Nansenprisen - 19.09.2012
- Integrering fører til demokrati - 04.06.2010
Den 17. mai i fjor ble den væpnende krigen på Sri Lanka avsluttet på en meget dramatisk og tragisk måte. Mange sivile mistet livet, og hele lederskapet i Frigjøringstigrene (LTTE) som kjempet for en egen stat i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka, ble utslettet. Det har det vært et politisk vakuum blant tamilene. Hva skal skje, hvem skal lede og hva skal man kjempe for?
Lang prosess
En liten gruppe tamiler i Bergen startet arbeidet med å lage vedtektene for en nasjonal organisasjon for tamiler i Norge. Denne gruppen endte med å bidra til å danne Landsrådet for Eelam Tamiler i Norge (NCET). Vedtektene som denne gruppen laget er moderne, inkluderende, demokratiske og likestiller blant annet ulike kaster, kjønn og religioner.
Den er til og med bedre på enkelte punkter enn grunnloven i en del vestlige land. Vedtektene ble laget i samarbeid med norske bidragsytere. Og en av representantene som ble valgt til landsrådet er etnisk norsk. De norskutviklede vedtektene ble en mal for tamiler i andre land, som også etablerte nasjonale organisasjoner gjennom demokratiske valg. Gjennom direkte valg ble representanter til NCET valgt ut.
For første gang kunne jeg se førstegenerasjonsinnvandrere skrive møtereferat.
Like etter at LTTE-ledelsen ble drept, ble det nedsatt en gruppe i USA som skulle se på dannelsen av en transnasjonal regjering som kunne tale tamilenes sak internasjonalt. Også denne gruppen hadde sine sterke representanter i Norge. Gjennom direkte demokrati valgte de fram kandidatene som skulle representere tamiler i den verdensomfattende transnasjonale regjeringen, som har fått navnet Transnational Government of Tamil Eelam (TGTE).
Slik sett utviklet det seg to parallelle grupperinger blant tamil-diasporaen. Over en lengre periode var det strid og sterke konflikter mellom disse to strukturene. Og det som skjedde mellom disse to skulle nå avgjøre skjebnen til de 10 millioner tamiler som har røtter fra Sri Lanka som i dag bor verden over. Gruppen med røtter fra USA fryktet at de nasjonale organisasjonene skulle lage sin egen transnasjonale regjering som skulle eksistere parallelt med det som allerede var på vei. Mens de nasjonale institusjonene fryktet at det skulle bli etablert parallelle nasjonale institusjoner og at det skulle bli to ulike strukturer som skulle splitte tamilene i diasporaen.
Denne uenigheten er blitt holdt internt blant tamilene og i liten grad blitt skrevet om i medier nasjonalt eller internasjonalt til tross for at konfliktene har vært av meget alvorlig karakter. Foruten vold så har det vært brukt alle mulige virkemidler i striden mellom disse gruppene.
Uenighet løst med våpen
Sri Lanka har vært koloni under britene fram til 1948, og siden den gang har det vært politisk spenning mellom de to etniske gruppene i landet, singalesere og tamiler. Også innad blant tamilene på Sri Lanka har det vært uenighet, konflikt og maktkamp. Og da demokratiske virkemidler ikke ga resultater, startet flere grupperinger væpnet kamp. Uenighet i mellom disse tamilske grupperinger ble løst med våpen, og LTTE ble stående alene igjen, mens de andre gruppene etterhvert allierte seg med regjeringshæren.
Da uenighet oppstod blant gruppene i Norge etter hendelsen 17.mai i fjor, ble dette møtt på en helt annen måte. Jeg ble invitert til å være med i valgkomiteen som arrangerte et av valgene, og fikk innsyn i hele bildet. For første gang ble møtene organisert på ekte norsk vis. Med påmelding, møteledelse, taleliste, referat og så videre. For første gang kunne jeg se førstegenerasjonsinnvandrere skrive møtereferat. Uenighet mellom de to grupperingene ble diskutert via e-post, pressemeldinger som hver av gruppene la ut på sine nettsider og nettkonferanser. Denne meningsutvekslingen førte til at begge gruppene modererte seg, endret mening, klargjorde sine standpunkter bedre og fant kompromisser. Det som en gang ble løst med våpen, ble nå løst gjennom sunn debatt. En del toneangivende aktører har bodd i mange år i Norge og Europa forøvrig. Det er ikke noen tvil om at integreringen i blant annet Norge er årsaken til at man nå møter konflikter på en mer sivilisert måte.
Den transnasjonale regjeringen og landsrådet utfyller hverandre meget godt. Men det har vært en lang prosess å komme hit, og det er fortsatt mye igjen før disse strukturene kan samarbeide enda tettere. Men én ting er tamilene samlet om: Kravet om en egen suveren stat på den nordlige og østlige delen av Sri Lanka, og at dette skal oppnås gjennom demokratiske virkemidler. Når man er enig om målet og metodene, er veien ryddet for en felles plattform.
