By- og bondeinnvandrere

 
Folk på bygda er mest skeptisk til innvandring, mens innbyggerne i Oslo og de andre store byene er mest positive. Nordmenn som ikke har erfaringer eller kjennskap til innvandrere har ofte en polarisert holdning til innvandrere.

Seks av ti innbyggere her i landet
mener at innvandring er positivt, ifølge en måling som Sentio har
laget for Nationen. Men forskjellen er stor når det gjelder nordmenns holdninger til innvandrere i bygda og i storbyen.

Mens nordmenn i storbyer har god kjennskap til
innvandrere har de en holdning som verken er for positiv eller for
negativ. Vi kan si at de ligger i midten av skalaen. Dette innebærer
at innvandrere ikke får et ekstra blikk når vi går til en
klesbutikk i Oslo. Nordmenn som bor i storbyer er vant til å se personer
med mørk hudfarge i alle settinger. På de fleste arenaer finnes
innvandrere; forskningsmiljø, kollektivtrafikk, sport,
utelivsbransjen osv. Innvandrere opptrer i alle roller, som kunde og
leverandør, sjåfør og passasjer, kjøper og selger osv.
Innvandrere blir møtt på like vilkår som nordmenn.

Men utenfor storbyene er situasjonen annerledes. På mindre steder der det
er færre innvandrere, møter man ofte nordmenn som har polariserte
holdninger. Noen er kjempepositive og er interessert i den eksotiske kulturen,
klesmåtene, musikken, maten osv. Mørke gutter er gjerne populære
blant norske jenter og man får en positiv oppmerksomhet ved enkelte
anledninger. Disse har da en
positiv holdning til innvandrere i utgangspunktet. Samtidig vil man også møte nordmenn som ikke vil være
tilbakeholdne med å slenge rasistiske bemerkninger når man for
eksempel er på utesteder.

Forskjeller på innvandrere i by og bygd

Det er også store forskjeller på
innvandrergruppene som bor i storbyer og grupper som bor utenfor.
Bokonsentrasjonen i storbyer øker mulighetene for å videreføre
kulturelle og religiøse tradisjoner. Identiteten til en etnisk
gruppe kan være basert på religion, språk eller enkelte kulturelle
trekk. For tamilene er det viktig å kunne det tamilske språket, og
foreldre bruker mye ressurser på å lære barna det. I Oslo finnes
det en lørdagsskole der nærmere 600 tamilske barn går for å lære
språk og kultur. Det finnes eksempler der tamiler har flyttet til
Oslo bare for å gi barna deres mulighet til å gå på denne skolen.
For andre grupper, som for eksempel pakistanere, er religion like
viktig som språk. For andre grupper igjen er tradisjoner, måter å
kle seg på, samt skikk og bruk viktig.

Bokonsentrasjon i storbyer
gir ikke-vestlige innvandrere mulighet til å skape et sosialt
nettverk. Dette nettverket bevarer egenidentitet og kultur. Hva en
slik bokonsentrasjon betyr for integreringen på langt sikt er ikke
vanskelig å svare på. Byinnvandreren er tilbakestående når det
gjelder grad av integrering sammenliknet med bygdeinnvandreren.

Erfaring viser at innvandrere fra andre
deler av landet er mer integrert i det norske samfunnet enn
innvandrere i Oslo. Overraskende forskjeller finner man i holdninger
til nordmenn, syn på likestilling og kvaliteten på det norske
språket osv. Mindre bokonsentrasjon betyr mer interaksjon med
nordmenn.Holdninger som foreldregenerasjonen har, videreføres til de
unge i byene i mye større grad enn hva som er tilfellet andre
steder. Årsaken er at det sosiale nettverket i storbyene er
sterkere, og man blir dermed utsatt for en mye sterkere sosial
kontroll fra foreldregenerasjonen.

Nettopp dette fører til
at en del kulturelle og ukulturelle trekk blant ikke-vestlige
innvandrere i lettere grad opprettholdes og videreføres til neste
generasjon i storbyene.