Foto: Kurdisk flagg
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Enkelte norsktamiler har uttrykt bekymring fordi de ungdommene som er tiltalt for å ha gjort hærverk på den Sri Lankeisk ambassaden i forbindelse med en demonstrasjon muligens blir strengere behandlet av påtalemyndigheten enn ellers, og at det kan ligge politisk press bak.
Riksadvokaten beordret nylig en kollektiv tiltale mot åtte tamiler for å ha tatt seg inn i ambassaden og gjort hærverk. Tiltalen er eksakt likt for alle åtte. For å reise tiltale må påtalemyndigheten ha bevis for at hver enkelt av dem stod bak hærverket, og hva hver enkelt av dem gjorde.
Det er flere kritikkverdige forhold i denne saken. For det første forsøker påtalemyndigheten å gjennomføre den samme kollektive avstraffelse med svak bevisførsel og isolering av saken til “skadeverk og inntrengning på ambassade”, uavhengig av bakgrunnen for demonstrasjonene.
Et eksempel er det som skjedde med kurderne som i 1992 aksjonerte mot Tyrkias ambassade. Den gangen fikk et 30-talls kurdere hele seks måneders ubetinget fengsel for inntrengning og skadeverk. Straffepåstanden den gang var et års fengsel. Det andre problematiske er at påtalemyndigheten baserer tiltalene på svak bevisførsel på skyldspørsmålet, slik det også skjedde med kurderne i 1992. Da skilte de ikke mellom hvem som hadde gjort hva eller beviste at de faktisk hadde vært inne, men foretok en kollektiv pådømmelse.
Enda mer problematisk var trusselen om utvisning av dem som ikke hadde asyl. For å gjøre saken helt grotesk ble Gjøvik Fengsel tømt for andre fanger, slik at kurderne måtte sone samtidig, isolert fra andre fangers hverdag, noe som gjorde at det ble enklere å kjøre et hardere strafferegime mot kurderne.
Påtalemyndighetene isolerte også den gang de undertryktes politiske aksjon fra overgrepene som hadde utløst dem, og prosederte kun på Norges behov for å slå hardt ned på alle angrep på andre lands representasjon.
At tiltalen er tatt ut av Riksadvokaten og ikke Statsadvokat, er ikke uvanlig, fordi dette er prosedyre når ambassaden til en fremmed makt er innblandet. Den vanlige straff i slike saker er nesten uten unntak ubetinget fengsel. Tilsvarende straff mot “hvite” nordmenn som i politiske aksjoner har trengt inn på ambassader og lagd politiske aksjoner, ender også i hovedsak med ubetinget fengsel. Men forskjellen er at påtalemyndigheten ikke i den grad behandler disse som en gruppe, men er nøyere med å bevise individuell skyld, ifølge kilder nær rettsapparatet.
