Barn fra byen lærer å ta i bruk skog og mark

Friluftstilbud til flerkulturelle barn

Utrop ble med på en Frigo-tur til Husbergøya i Oslofjorden. Sammen med foreldrene er barna ute på tur for å fiske krabber og grille. Senterets visjon er å gjøre marka og fjorden tilgjengelig for unge i barne- og ungdomskolealder i bydel Gamle Oslo.

– Vi driver med masse spennende aktiviteter hver gang vi er ute på tur. Jeg lærer masse av å være her, sier Sharaz Mohammad (12).

Sammen med kompisen Shehar Ahmed (10) er de medlemmer av gutteklubben, som møter hver onsdag og drar på turer.

Vi snakker mye om inkludering, men sliter med å nå dem som allerede står utenfor.

– Her får vi både bade, fiske, utforske og grille på sommeren. På vinteren står vi på ski og snowboard, sier Mohammad mens kompisen nikker enig.

– Det er spesielt kult når både venner og foreldre også får være med, legger Ahmed til. Ahmeds mor, Shabana Kausar, er med på dagens fisketur. Hun er fornøyd
med fritidstilbudet til Frigo.

– Mange med innvandrerbakgrunn har
lite kjennskap til norsk natur og aktiviteter i friluft. Derfor synes
jeg det er fint at de lærer av disse turene. Ahmed gleder seg hver gang
vi er ute fordi de har så mange varierte tilbud, sier Kausar.

Ferietilbud i sommer
Både Mohammad og Ahmed har blitt venner med andre medlemmer av  gutteklubben. Begge gleder seg til å være med på senterets ferie turer til sommeren.

– Jeg har tenkt meg til Hudøy i august. Det gleder jeg meg til, sier Mohammad. Ahmed på sin side har mest planer om å være med på senterets ferietilbud hvor de arrangerer utflukter flere ganger i uken i juli. Det er kun barna som tilhører bydelen som kan benytte seg av dette, men utlån av utstyr kan barn og unge fra hele Oslo være med på.

Flerkulturelle skiløpere

  • Harald Thommessen, friluftsleder, forteller at senteret arrangerer turer for både skoleklasser på dagtid og for ungdom etter skoletid. Cirka halvparten av deltakerne i kveldsgruppa har flerkulturell bakgrunn, noe han mener er viktig da mange flerkulturelle barn ikke har tilgang på like mye utstyr som norsk-etniske barn.
  • – Det er for eksempel vanskeligere for elever ved Tøyen skole, hvor flesteparten har minoritetsbakgrunn, å gå på ski enn skoleelever fra Oslo vest, sier han.
  • Ifølge Thommessen lærer mange av brukerne med minoritetsbakgrunn mye om friluftskultur, norsk skiidrett og en del nye norske ord.

    – Jeg husker en historie om to elever som kranglet høylytt om navn på utstyr: “Jeg vil også ha pinne,” sa den ene og fikk straks korreks av den andre: “Det heter ikke pinne din idiot, det heter stokk.” Da er vi raske med å fortelle dem at det er skistaver det heter. Slike eksempler er vanlige hos oss, ler Thommessen.

  • Samtidig mener Thommessen at Frigo klarer ikke alltid å nå dem som trenger dette tilbudet mest.

  • – Jeg tenker på de barna som sitter bakerst i klassen første skoledag og ikke kan fortelle om alt de morsomme de har gjort i ferien. Vi prøver å nå disse gjennom skole og barnevernet, men det handler selvfølgelig mest om ressurser, sier han.
  • Kartlegge behov
    Imafidon Edokpolo Osa i Innvandrerrådet mener at det er viktig å kartlegge hvilke fritidstilbud som passer best i de bydelene som har størst andel av barn med flerkulturell bakgrunn. Han vil at det bevilges mer penger og ressurser til å kartlegge barn og unge med ekstra fritidsbehov.

    – Vi snakker mye om inkludering og integrering, men sliter med å nå dem som allerede står utenfor samfunnet. Det er et stort minus, sier han.

  • Imafidon Edokpolo mener kommunen i større grad bør samarbeide med frivillige organisasjoner som har tett kontakt med familier med innvandrerbakgrunn.

  • Fakta om Frigo:
    Friluftssentret i Gamle Oslo ble startet i 1995. Det er Olso kommune som bevilger støtte til senteret.