- Lag marokkansk tagine - 05.08.2016
- Lag Caldo Verde - 05.07.2016
- Hils og si: – Hei Maroc! - 12.08.2014
– Vi ga veiledning i 65 saker der enkeltpersoner mente seg diskriminert i arbeidslivet på grunn av etnisitet, og 14 på grunn av religion, i tilegg til 25 juridiske klagesaker der det ble klaget på diskriminering i arbeidslivet på grunn av etnisitet, forteller seksjonsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Mariette Lobo.
Dette er en økning siden 2007 i både klagesaker og veiledningssaker som gjelder arbeidsliv og etnisitet.
– Undersøkelser gjort blant minoriteter i Norge viser at det trolig er høye mørketall sammenlignet med antall saker som meldes til oss. I disse undersøkelsene rapporteres det om opplevd diskriminering i arbeidsliv knyttet til rekrutteringsprosesser, i karriereutvikling og i arbeidsmiljø, forteller seksjonsleder.
Hun legger til at deres klagesaker ikke viser det totale omfanget av diskriminering i arbeidslivet på grunn av etnisitet eller religion, men de gir mye viktig informasjon om hvordan diskriminering arter seg.
Også arbeidstilsynet har rapportert om lavere lønninger og dårligere sikkerhets- og arbeidsmiljøstandarder for innvandrere enn for andre.
Tall fra SSB viser at ti prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskollegaer, mot to prosent blant sysselsatte generelt, sier hun.
Ubevisst diskriminering
I fjor ble det innført en aktivitets- og rapporteringsplikt for alle offentlige arbeidsgivere, og for private arbeidsgivere med over 50 ansatte om å hindre diskriminering og fremme likestilling mellom ulike etniske og religiøse grupper.
– Det er en viktig plikt som pålegger arbeidsgiverne å arbeide systematisk, målrettet og planmessig, sier Lobo.
LDOs erfaring viser at mange arbeidsgivere ikke har bevissthet om at de risikerer å diskriminere.
– Arbeidsgivere risikerer å diskriminere hvis de ikke aktivt og systematisk jobber for å hindre diskriminering, for eksempel i rekrutteringsprosesser. Samtidig møter vi mange arbeidsgivere som er ivrige og etterspør veiledning fra oss fordi de ønsker å bli gode på ikke-diskriminering, sier hun.
Kjent sak
Utrops journalist kom i samtale med “Farid”, som kjenner seg igjen i situasjonen .
– Jeg har aldri opplevd direkte diskriminering for være ærlig, det ville være feil av meg å si. Men det man derimot opplever er at man liksom ikke blir “regnet” med som en viktig ressurs noen ganger. Og at man blir forbigått hele tiden uten at man kan gjøre noe med det, forklarer han.
Han forklarer at det blir sett på som en selvfølge at ansatte med minoritetsbakgrunn ikke blir førsteprioritert til å få større ansvar på arbeidsplassen.
– Jeg tenker særlig på det å kunne utvikle seg på en arbeidsplass, få mer ansvar, komme videre opp i systemet, lønnsutvikling og så videre. Man får en følelse av at man blir nedprioritert.
Ved flere anledninger har Farid, som kommer fra øst Europa, gitt klare signaler på at han ønsker å komme videre med utvikling og andre type oppgaver på arbeidsplassen.
Velger etnisk norsk ansatt
Han har også søkt på mange jobbannonser som oppfordrer flerkulturelle til å søke, men opplever at arbeidsgivere ender opp med å ansette etnisk nordmenn.
– Jeg har søkt på en rekke stillinger hvor de nevner det med flerkulturell bakgrunn, så har jeg ikke akkurat vært på mange intervjuer, selv om jeg vet jeg var kompetent til stillingene. Jeg tror at det er faktisk lovfestet at man skal skrive det med flerkulturell bakgrunn i utlysningsteksten. Men til syvende og sist er det ingen lov som sier at han eller hun med flerkulturell bakgrunn skal gå foran etnisk nordmenn. Det ville også ha vært feil, mener jeg.
