- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
For ikke lenge siden stod forsvarsadvokat René Ibsen fram i Utrop og fortalte om fordommer og negative dommerholdninger mot muslimer, som han mener går på rettssikkerheten løs.
Bevisene avgjør
SVs justispolitiske talsperson, Akhtar Chaudhry, føler det er nødvendig å minne landets dommere om et viktig rettsstatsprinsipp.
– Det er svært viktig at alle i Norge har en lik og sterk rettssikkerhet. Det må domstolene ta inn over seg, sier han.
Personlige oppfatninger og medieomtale skal ikke ha noe betydning for utfallet av en sak.
– Folk skal dømmes på bevis, ikke holdninger, sier Chaudhry.
Flere meddommere
Han oppfordrer alle som opplever diskriminering om å ta kontakt og fortelle om sine opplevelser til politikere og Domstoladministrasjonen. Selv vil han ta René Ibsens uttalelser opp med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen.
I dag finnes det svært få meddommere med minorietsbakgrunn. Akhtar Chaudhry tror flere meddommere og advokater med minoritetsbakgrunn kan redusere omfanget av diskriminering.
– Minoritetene må få kunnskap om at de kan bli meddommere. Selv oppfordrer jeg folk jeg møter om å ta kontakt med kommunen de bor i og si at de ønsker å bli medommere, forteller han.
Forskere må på banen
Leder for Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), Anita Rathore, etterlyser kunnskap og forskning om den påståtte diskrimineringen av muslimer i domstolene.
– Forskere bør se på hvilken rolle etnisitet og religiøsitet spiller i rettssalen. Man kan gjøre komparative studier på saker som ligner hverandre for å finne ut hvorvidt etnisitet eller religiøsitet kan være utslagsgivende for straffeutmålingen. Det finnes ikke noe forskning på dette området i dag, sier Rathore.
Fordommer mot meddommere
KIM-lederen ønsker i likhet med Akhtar Chaudhry flere flerkulturelle meddommere. De få som er meddommere i dag møter også fordommer. Det første en mannlig meddommer Anita Rathore kjenner ble spurt om av fagdommeren, var hvilket land han kom fra og om han var muslim. Fagdommeren kom deretter med en formaning om at i Norge er man opptatt av likestilling.
– Dette viser at forestillingen man har om de andre kommer til uttrykk i møte med de andre, mener Rathore.
Ingen utvikling
For ti år siden ble det foretatt en undersøkelse blant 248 advokater om hvordan de opplevde at minoriteter ble behandlet i rettsvesenet. Halvparten svarte at en parts etniske opprinnelse kunne ha betydning for hvordan saken ble behandlet i rettsapparatet.
Anita Rathore mener det er på tide med en ny undersøkelse og lover at KIM i tiden som kommer vil ha fokus på diskriminering i rettsvesenet.
Én forelesning
Domstoladministrasjonen kjenner ikke til at det foregår noen diskriminering i domstolene.
– Vi har inntrykk av at dommerne tar flerkulturelle utfordringer på alvor, skriver avdelingsdirektør Erling Moe i en epost til Utrop.
En totimers forelesning som dekker alt fra kommunikasjon og kulturforståelse til tolkeproblematikk og diskriminering er hva nye dommere får kjennskap til om temaet «flerkulturelle utfordringer», før de kastes inn i rettsalen og skal avgjøre mange enkeltmenneskers skjebner.
Til høsten arrangerer imidlertid Domstoladministrasjonen et eget dommerkurs om diskriminering myntet på dommere fra hele landet.
Erling Moe er positiv til forskning som tar for seg forskjellsbehandling, men mener det først og fremst er en oppgave for universitetene.
