Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Tirsdag 15. juni inviterte SV til et åpent seminar om norsk Afghanistan-politikk. Blant talerne kunne vi finne utenriksminister Jonas Gahr Støre, Afghanistans ambassadør i Norge, Manizha Bakhtari og tidligere FN-spesialutsending Kai Eide.
Innleder Bård Vegar Solhjell (SV), partiets utenrikspolitiske talsmann, argumenterte for at Norges bidrag i det sentralasiatiske landet kommer til å møte enorme utfordringer fremover.
– Vi har vært en av de største bidragsyterne i forhold til folketall, både militært og sivilt. Hvis ikke bistandsarbeidet og sikkerhetssikringen får en sterkere afghansk forankring, så vil landet ikke klare å styre seg selv noen gang. Og at afghanerne skal klare dette, er jo formålet for det internasjonale nærværet.
Legitimt
Utenriksminister Jonas Gahr Støre hevdet det er viktig å ha åpen debatt om temaet, samtidig som Norge er forpliktet til å delta i koalisjonen.
– Vårt og andre partneres sikkerhetsnærvær i landet ligger i et legitimt FN-ledet mandat. Norge er del av en allianse som skal hjelpe den nåværende afghanske regjeringen. Og uten sikkerhet får vi ingen økonomisk og politisk utvikling.
Støre sier at den ideelle situasjonen ville være å ikke bli for lenge. Men så lenge landets situasjon forblir såpass ustabil, må norske og andre lands bistandsarbeidere og soldater forbli i Afghanistan.
– Selv om det har blitt gjort store fremskritt, og man nå befinner seg i en overgangsfase, så ser vi ingen annen utvei inntil landet blir sikkerhetsmessig selvhjulpent, påpekte utenriksministeren.
Fremskritt og tilbakeskritt
Afghanistans ambassadør i Norge, Manizha Bakhtari, er glad over Norges bidrag og hva som har blitt oppnådd i de snart ni årene etter Talibans fall.
– Inntil høsten 2001 var vi et totalt underkuet folk uten noe som helst av grunnleggende menneskerettigheter. Nå i 2010 ser vi et Afghanistan hvor det er rom for mer ytrings- og trykkefrihet, hvor det satses på helse og utdanning og hvor man har et i større grad fungerende parlamentarisk system.
Hun viser til at det fortsatt finnes store problemer, og at de utenlandske ISAF-styrkenes tilstedeværelse er berettiget.
– For å avverge terrortrusselen fra Taliban og andre ekstremistiske grupper er en kombinasjon av politiske og militære virkemidler helt nødvendige. Vi registrerer fortsatt selvmordsangrep og bombing av jenteskoler, blant annet. Fienden er godt organisert og transnasjonalt støttet.
Intet langsiktig fokus
Kai Eide, tidligere FN-utsending, var kritisk til at man i løpet av de snart ni årene med internasjonalt nærvær i landet ennå fortsetter å satse på korte prestisjeprosjekter fremfor sysselsetting og det han kalte “afghansk vekst”.
– Norges og andre koalisjonpartneres innsats har til nå ikke hatt annet enn et kortvarig fokus. Vi burde heller bruke energi, tid og penger på å skape afghanske arbeidsplasser. For meg vil dette være den aller beste form for bistands- og sikkerhetshjelp, altså det å gjøre sivilsamfunnet økonomisk uavhengig.
Eide synes det er svært synd at de involverte internasjonale partene ikke har økt innsatsen i de såkalte “sikrere sonene”.
– Nettopp i de delene av landet hvor situasjonen er mest stabil, må regjeringer bistandsorganisasjoner, NGOer og andre parter satse hardt på videreutvikling, oppfordret han.
