- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Det oppsøkende rettighetsprosjektet Diskriminering på tvers, er
et samarbeid mellom Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Avdeling
for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett
(KVIBALD) ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet har oppsøkt
norskopplæringsgrupper, kvinnekafeer og andre steder innvandrerkvinner
møtes med en dobbel hensikt: Å informere kvinnene om hvilke rettigheter
de har, og å kartlegge deres behov når det kommer til
diskrimineringsvern. Konklusjonen, som kan leses i en rapport skrevet
av jurist Tina Nordstrøm, er at det trengs omfattende
informasjonsarbeid.
– Mange av kvinnene vi møtte kjente ikke en gang til ordet
diskriminering, selv om veldig mange beskrev erfaringer som faller inn
under begrepet. Langt mindre visste de at det finnes lover og instanser
som skal beskytte dem mot slik behandling, sier Nordstrøm til KILDEN.
Situasjonen Nordstrøm beskriver gjenspeiler seg i domstolene og hos
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Det kommer svært få
saker som omhandler diskriminering av innvandrerkvinner. Nordstrøm og
kollegene tror dette kommer av at innvandrerkvinner ikke vet at de kan
gå til sak, og de mener dette bør bekymre myndighetene.
– Menneskerettighetene gir rett til tilgjengelig, pålitelig, aktuell
og adekvat rettighetsinformasjon. Vår erfaring tyder på at denne retten
ikke blir ivaretatt overfor innvandrerkvinner i Norge, sier Nordstrøm.
– Staten har også en aktivitetsplikt, det vil si at de ikke bare skal
ta imot klager om diskriminering, men også jobbe aktivt med å
forebygge, legger hun til.
Nordstrøm håper myndighetene vil ta behovet for rettighetsinformasjon på
alvor.
– Det er mye snakk om tvangsekteskap og omskjæring i
innvandrermiljøer, men alt i alt er dette nokså marginale problemer.
Hvis man mener alvor med integrering av innvandrerkvinner, er
rettighetsinformasjon en veldig viktig oppgave, som er mye mer enn
symbolpolitikk.
Les hele saken i KILDEN
