Altfor få i partienes egne organer har minoritetsbakgrunn. Det er et
demokratisk problem. Det er viktig at minoritetene er med i politikken. Både for å tilføre politikken sine erfaringer og for å ta ansvar.
Her har partiene gjort altfor dårlig arbeid. Kun 1,3 % av landets folkevalgte har minoritetsbakgrunn. De utgjør 5 % av stemmeberettigede i landet. Partiene må rekruttere flere til politikken, skolere dem og gi dem mulighet til å vise at de vil og kan.
SV er et godt eksempel her. I Oslo SV har vi vedtaksfestet at minst to representanter med minoritetsbakgrunn skal sitte i Oslo SVs fylkesstyret. Foran siste tre valg har minst 20 % av våre kandidater til Oslo bystyre hatt minoritetsbakgrunn. Dette gir minoritetene mulighet
til å skolere seg og ta ansvar.
Men også minoritetene må ta ansvar. De må bli medlemmer i politiske partier. De må være med og bidra. Mange snakker om skolering. Det er gode kurs, seminar og taler. Men skolering er også å stå på gata i en regnfylt dag og dele ut løpesedler, gå fra dør til dør og legge brosjyrene i postkassene, sitte i lange møter, bruker helger på politikk og reise. Det
gjelder å bidra og være tålmodig.
Minoritetene må være ”sultne” etter innflytelse og ansvar. De må kreve ansvar. Men da må de kunne vise at de har vært tålmodige og bidratt.
I tillegg må politikere med minoritetsbakgrunn bli ”vanlige” politikere. De må engasjere seg i vegbygging, byutvikling, petroleumspolitikken, tryggheten til skoleveien, kriminalomsorgen og fiskeripolitikken. De må rett og slett bli vanlige politikere. En må huske at når partiet setter dem til å gjøre en jobb i et bydelsutvalg, kommunestyre, fylkesting, Storting eller i regjering, vil de beste bli valgt. Innvandrerbakgrunn vil spille
mindre rolle. Din kompetanse vil være avgjørende. En må være rett og slette duge til jobben. Derfor er det viktig at minoritetene engasjerer seg, tilegner seg kunnskap og erfaring – og så kreve ansvar og innflytelse. Det er en toveisprosess. Begge parter må utvise ansvar.
