Foto: flickr.com
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Ragnhild Steen Jensen og Julia Orupabo har evaluert regjeringens
forsøk med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere. Ordningen,
som ble utprøvd i tolv statlige virksomheter, har bare blitt benyttet i
en tredjedel av virksomhetene.
Kvoterer én gang – kvoterer igjen
Undersøkelsen viser at bare
fire av de tolv virksomhetene har benyttet tiltaket. Til gjengjeld har
tre av disse fire brukt tiltaket mer enn én gang.
– Det kan tyde
på at når man først har erfart at moderat kvotering er et virkemiddel
som kan brukes – så brukes det igjen, skriver forskerne i rapporten.
Kvoteringshjemmelen
er først og fremst benyttet innenfor stillinger som krever 3-4 års
utdanning på høgskole eller universitetsnivå, og særlig i økonomi og
administrative oppgaver.
Holdningsskifte
Selv om kvoteringstiltak blir lite brukt, ser tiltakene likevel ut til å påvirke holdningene blant dem som ansetter.
–
Det ser ut til at bevisstheten i de 12 forsøksvirksomhetene øker og at
personalansvarlige uttrykker ønske om å rekruttere innvandrere, skriver
forskerne i rapporten.
Det er likevel lite som tyder på at denne
holdningsendringen har hatt noen påvirkning på ansettelser. – De
virksomhetene som har en viss andel ansatte med innvandrerbakgrunn hadde
dette før forsøket med moderat kvotering startet.
Høye krav til ansatte
Moderat kvotering innebærer at personer
med innvandrerbakgrunn kan foretrekkes for en stilling hvis både
formelle og personlige kvalifikasjoner er tilnærmet like gode.
I
intervjuer med forskerne legger de personalansvarlige vekt på at
statlige virksomheter stiller høye krav til utdanning, arbeiderfaring og
beherskelse av norsk skriftlig og muntlig.
Ifølge undersøkelsen
opplever de personalansvarlige sjelden at de er i en situasjon hvor de
har to likt kvalifiserte søkere. Det blir derfor sjelden aktuelt å
benytte ordningen med moderat kvotering.
Last ned pdf av hele rapporten.
Kilde: samfunnsforskning.no
