Foto: Jason Hutchens/Wikimedia Commons
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Hun disputerte nylig med avhandlingen “Orientalist Knowledges at the
European Periphery: Norwegian Racial Projects, 1970-2005” ved University
of Minnesota, USA.
Her tar hun et oppgjør med ideen om at rasebegrepet er irrelevant i det norske samfunnet.
Et av eksemplene hun trekker fram, er statens bruk av Utlendingsloven for å
bekjempe tvangsekteskap. Hun har tatt for seg planleggingsdokumenter som
forberedte den siste endringen i loven, i hovedsak NOU 2004:20.
Endringene trådde i kraft 1. januar 2010.
– I dette dokumentet oppfattes ungdommer vokst opp i Norge som
ikke-norske. Perspektivet som fremkommer er at disse barna må beskyttes
mot sine egne foreldre, sier forskeren til Forskning.no
– På denne måten gjøres tvangsekteskap til noe som tilhører en fremmed
kultur, i stedet for at man ser det som at noen familier er
dysfunksjonelle eller voldelige. Slik kan man også se dette problemet
som helt uavhengig av «det norske». Dermed blir «det norske» igjen
fremstilt som det rene og gode.
Beviset på at man går inn i et ekteskap av egen vilje, er i Norge og den vestlige verden kjærlighet.
– Det handler om kjærlighet og tid; kjærligheten må komme først, det
holder ikke at man ender opp med å bli glad i den man er gift med. Og
det skal nærmest være en Disney-kjærlighet med kvitrende fugler, ellers
er det ikke ekte, sier Myrdahl.
Staten regulerer hvilke rettslige følger et ekteskap har, og blander
seg normalt ikke i hvorfor folk gifter seg. Men ved søknad om
familiegjenforening kan det fort bli annerledes.
– Ideen om at ekteskapet skal være basert på en forutgående
kjærlighet står så sterkt at når jenter selv sier at de ønsker seg et
arrangert ekteskap, ses også dette som suspekt.
