Foto: oslo.fpu.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Saken går tilbake til forrige måned, etter Frps dårligste valgresultat på lenge. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde satte i gang en ideologisk debatt, hvor han foreslo at partiet dropper liberalisme, og heller sikter seg inn på å verne om den norske kulturarven og nasjonalstaten.
– Frp bør tenke helt nytt. Partiet må rustes opp for å kunne takle samfunnsutviklingen som i stor grad de øvrige partiene har skapt. Globalisme er rotløshet satt i system. La oss verne om nasjonalstaten, skrev Tybring-Gjedde på Facebook.
– Jeg ønsker et Frp som går i en nasjonalkonservativ retning, som setter nasjonen Norge først, vår kultur og det vi står for, vårt eget land først, sa Tybring-Gjedde i et intervju med TV2.
Ideologisk debatt
Foreløpig har sentralstyret satt foten ned. Samtidig har flere stortingsrepresentanter sagt og andre partifeller sagt seg sterkt uenige med Tybring-Gjeddes foreslåtte nasjonalkonservative dreining.
En av disse er Herman Fåne i Oslo FpUs fylkesstyre, som mener at Frp må tenke helt annerledes fremover. I et intervju med TV2 hevder Fåne at det er skadelig for partiet å markere seg på et område som innvandring.
– Jeg skjønner godt at mange ikke vil stemme på FrP når vi har islamkritiske holdninger, og snakker om hijab, niqab og burka.
Tidligere i januar tok han og formann i Agder FpU, Andreas Ingebrigsten, sterk avstand fra partifellen Per Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn hos innvandrere for å bevare den etnisk norske befolkningen.
– Å kutte i barnetrygden kan enhver liberalist stille seg bak. Bakgrunnen for forslaget derimot har ingenting med verken liberalismens eller Fremskrittspartiets prinsipper å gjøre. Bakgrunnen bygger på både skremmende og farlige tanker som nører opp under fremmedfrykten, skrev begge i en kronikk i VG.
– En ikke-ferdig diskutert debatt
Når Utrop kontakter FpU-fylkeslederen svarer han med å si at han ikke har noe mer å si enn hva han allerede har sagt i mediene.
Journalist og politisk analytiker i Morgenbladet, Aslak Bonde, tror selv at debatten rundt nasjonalkonservatisme i Frp vil dukke opp igjen, til tross for motstanden fra partiets liberale fløy, og landsmøtets uvilje til å ta debatten videre.
– Noe av problemet var begrepsbruken Tybring-Gjedde lanserte. Kanskje vil diskusjonen ikke dukke opp igjen som en diskusjon rundt nasjonalkonservatisme, men på grunntanker knyttet til begrepet. Et godt eksempel er diskusjonen om man er for eller mot EU og overnasjonalitet. Husk at Sp har kapret mange av Frps tidligere velgere, som vil posisjonere seg på en slik skala, som nasjonalt rettede, konservative og globaliseringsmotstandere, sier han til Utrop.
Lite ideologidebatt
– Kan slike politiske merkelapper, som blant annet nasjonalkonservatisme, oppleves som unøyaktige?
– Helt åpenbart kan de lett misforstås. Når Tybring-Gjedde kom med utspillet sitt er vi nødt til å skjønne konteksten i den politiske norske debatten. Vi har ikke hatt ordentlige ideologidebatter på snart 50 år. Vi har ikke hatt samtaler og diskusjoner om liberalisme, marxisme, nasjonalisme og konservatisme som del av den politiske hverdagen, slik det ofte er tilfelle i andre land. Og derfor føltes det nesten uvant når Tybring-Gjedde plutselig begynte å snakke om nasjonalkonservatisme nå etter kommunevalget.
Bonde mener man må se bak begrepsbruk og politiske merkelapper.
– Jeg ser for meg at Tybring Gjedde egentlig har langt mer støtte i partiet og velgerne bak merkelappen, enn i det tilfellet han bare skulle føre en ideologidebatt ene og alene.
