Foto: Flickr/Creative Commons
Rapporten gir et optimistisk syn på minoritetselevers engasjement og resultater i skolen. Utvalgets arbeid viser at samfunnet står overfor noen utfordringer relatert til denne gruppen, men at det først og fremst skyldes hull i det norske skolesystemet, og ikke den enkelte elev med minoritetsbakgrunn. Ved å tette igjen disse hullene kan samfunnet forvente seg å få et godt fotfeste i den såkalte global village. Dette gjør at rapporten skiller seg ut flertallet av rapporter relatert til denne gruppen, som oftest viser kun til utfordringer og ikke mulighetene det gir for samfunnet å trekke på denne gruppens unike ressurser.
Gode forslag
Utvalget har tatt for seg hele skolegangen, fra barnehage til høyere utdanning, og påpeker hvor i systemet det eksisterer hull som hindrer at læringsutbytte er like godt som for elevene og studentene generelt. Det foreslås også mange gode og målrettede tiltak som har til hensikt å bryte ned barrierene til for mer mangfoldig og flerspråklig samfunn. Noen av tiltakene som fremmes i rapporten, er allerede omfavnet av den rødgrønne regjeringen, som blant annet gratis kjernetid i barnehagen og avvikling av kontantstøtten.
Men det aller viktigste elementet som det fokuseres på, er språkopplæring og tett oppfølging helt fra det tidlige stadiet i barnets skolegang. Vi har en tendens til å tenke at språket vil en elev med minoritetsbakgrunn lære seg automatisk, det er bare å plassere ham eller henne på skolebenken. Utvalget påpeker tvert imot på at det tar minst fem til sju år før en elev behersker språket på et tilfredsstillende nivå. Samtidig bør det gis grunnleggende opplæring i elevens morsmål, slik at han eller hun får mest mulig læringsutbytte. Utvalget anbefaler at denne morsmålsopplæringen bør startes allerede i barnehagen, og vare ut hele skolegangen.
Flerspråklighet som ressurs
Det vil nok ta tid før de foreslåtte tiltakene og anbefalingene blir implementert, og før vi ser noen resultater. Men det som er klinkende klart, er at denne rapporten vil sette nye premisser for integreringsdebatten, og vil bidra til å sette disse elevene i et bedre lys. At flerspråklige elever blir sett på som en ressurs som storsamfunnet kan dra nytte av, vil i det minste øke engasjement og motivasjon blant disse elevene til å satse mer, og bidra med noe positivt for sitt land. Aktører som ikke gjør annet enn å spre frykt og pessimisme i samfunnet, må forstå at en som kan både beherske for eksempelvis kinesisk og norsk, er en samfunnsressurs framfor et problem.
At flerspråklige elever blir sett på som en ressurs, vil øke motivasjonen blant disse elevene til å satse mer.
Regjeringens initiativ til å sette ned et slik utvalgt gir tydelige signaler om at den ønsker å finne svar på utfordringer innenfor integreringen, og samtidig avdekke muligheter som kan spille en positiv rolle i å forme fremtidens mangfoldige samfunn.
”Alle skal med!”
Gratis kjernetid i barnehagen og gradvis avskaffelse av kontantstøtten, som den rødgrønne regjeringen har foreslått og implementer, er noen av tiltakene utvalget mener er riktig vei å gå. Deres forskning viser at flere innvandrerforeldre sender sine 4-5-åringer i barnehagen etter at man har implementert gratis kjernetid i barnehagen. Derfor konkluderer utvalget med at man må jobbe med å endre den økonomiske rammen, slik at flere innvandrerforeldre skal få muligheten til å sende sine barn i barnehagen. I tillegg mener utvalget at rekruttering av folk som behersker barnas morsmål bør øke, og at morsmålsopplæringen bør følge barnet ut hele skolegangen. På denne måten sørger vi for at barnet får et effektivt læringsutbytte.
*Nasir Ahmed og Yasir Ahmed er styremedlemmer i Utdanningspolitisk forum i Oslo Ap.
