Foto: Ruijan Kaiko/ privat
- Sammen for Palestina - 21.11.2024
- Utrops utgave 45 – 2024 er ute nå! - 21.11.2024
- Forside av utgave 45-2024 - 21.11.2024
På denne siden kunne du lese saken om en verneverdige gård som ble brent ned av Nordreisa brannvesen. Denne saken har vi nå fjernet på grunn av feil og publiserer her et innlegg fra Nordreisa kommune.
Utrop siterte den kvenske avisa Ruijan Kaiko og har stolt på at informasjon der var riktig, men det viser seg at premissen for saken var feil. Utrop beklager feilen.
Nordreisa Kommune skriver:
Nord-Troms museum og Nordreisa kommune har den siste tiden blitt gjort oppmerksom på en rekke leserinnlegg og avisartikler som hevder at Nordreisa brannvesen bistod i nedbrenninga av et kvensk gårdstun fra 1830-tallet i Rotsundelv.
Dette var opplysninger museet og kommunen først ble kjent med under Hilja Huru (leder i Norske Kveners Forbund) sin hilsningstale under fredningsarrangementet på Kuivakoski/Tørfoss kvengård, der hun siterte følgende fra en utstilling på Porsanger museum:
«Bernt Isaksen, styremedlem i NKF og porsangerkven har i utstillingen «Met olema ja tulema olemhaan – Kväänit Porsangissa» på Porsanger museum fortalt sin historie: «…. vår slekt hadde et hus i Rotsunddalen. Der var det også to tømmerkoier, fra 1837 på en fradelt tomt. På den ene koia var taket begynt å falle ned og den andre hadde intakt tak. Jeg tenkte at dette var verneverdig og tok kontakt med Nord-Troms museum. De spurte om koiene var samiske og jeg svarte at de sannsynligvis var av kvensk avstamning. Det var kvener som etablerte gården. Museet svarte at koiene ikke var verneverdig, men hadde de vært samiske, ville de vært verneverdige. Gården ble solgt […] og høsten 2017 ble
hovedhuset brukt i en brannøvelse for Nordreisa brannvesen. De foretok samtidig en kontrollert nedbrenning av koiene fra 1837. Det tyskerne ikke klarte i 1944, klarte det offentlige i 2017. Det er trist og vekker følelser i meg. Er det ikke verdt noe mer?», spør han.»
Dette har siden blitt gjenstand for artikler i avisa Ruijan kaiku og den flerkulturelle avisa Utrop.no. Saken har også blitt delt hyppig i sosiale medier, hvor Nordreisa brannvesen kritiseres sterkt for denne angivelige nedbrenningen av institusjoner og foreninger som arbeider med kulturvern og privatpersoner.
Vi vil med dette avvise at Nordreisa brannvesen var involvert i nedbrenninga av det kvenske gårdstunet i Rotsundelvdalen på noen som helst måte. Daværende beredskapsleder Hilde Henriksen i Nordreisa kommune fikk en muntlig forespørsel fra representant for eier om Nordreisa brannvesen kunne være behjelpelig i å brenne ned et
gjenreisningshus et stykke opp i Rotsunddalen. Eieren møtte ikke selv på kontoret.
Forespørselen ble muntlig avvist av Henriksen der og da. Slike henvendelser er normalt avvist av Nordreisa brannvesen gjennom de siste 15 år som er perioden Henriksen kan innestå for. Noe tid etter forespørselen var det snakk på bygda om at en bygning var brent ned i Rotsundelvdalen, men Nordreisa brannvesen ble ikke varslet om brenningen verken da den pågikk eller i ettertid.
Det understrekes at saken gir grunn til alvorlig bekymring da Ruijan Kaiku og Utrop ikke sjekker ut grunnlaget for slike alvorlige påstander, men velger å la seg bli brukt som talerør for direkte usannheter som har skapt mye negativ kritikk av Nordreisa kommune.
Det er videre sterkt bekymringsverdig fra et presseetisk ståsted at omtalt part ikke tillates å kommentere eller imøtegå påstander som gjelder omtalt part.
I samme sak ble Nord-Troms museum fremstilt som om at museet var av den oppfatning at de kvenske bygningene ikke var verneverdige, siden de ikke var samiske. Dette bunner i en
grunnleggende misforståelse av forvaltninga av kulturminner. Det museet har siktet til i sitt svar til Isaksen da han henvendte seg til museet i 2001 er at dersom bygningene hadde vært samiske, ville de vært automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven.
En klassifisering som et automatisk fredet kulturminne ville gjort det mulig for
museet å få penger til istandsetting og vedlikehold, et arbeid som ifølge Isaksens beskrivelse ville vært høyst nødvendig for bevaringen av bygningene.
Vi vil understreke at Nord-Troms museum aldri har vært av den oppfatning at det ikke er verdt å verne kvenske kulturminner. Bevaring av nettopp kvensk kulturarv og bygninger stod høyt på agendaen til Nord-Troms museum da det ble stiftet i 1979, og det ble jobbet hardt for å sikre blant andre Kuivakoski/Tørfoss og skogsstuene i Kvænangen som museumsanlegg – i tillegg til arbeid med dokumentasjon, forskning og formidling av kvensk kulturarv. Dette er et arbeid Nord-Troms museum har holdt frem med i alle sine 40 år som regionalmuseum og som vi kommer til å jobbe videre med.
Saken, og all omtalen den har fått, har vært særdeles negativ for en kommune og et museum som er både stolte av sin kvenske kulturarv og jobber hardt for å ivareta nettopp denne.
Skrevet av:
Hilde Henriksen, virksomhetsleder anleggsdrift, Nordreisa kommune og tidligere beredskapsleder og Kaisa Maliniemi, direktør, Nord-Troms museum.
