- Moderne slaveri i Norge - 22.02.2021
- Pris til tysk advokat - 17.11.2019
- Høyreekstremismens utvikling - 26.10.2019
Center mod Menneskehandel i Danmark har konkludert med at til sammen 102 mennesker har vært ofre for menneskehandel for tvangsarbeid i perioden 2009 til 2019.
I en rekke europeiske land blir bakmenn dømt for menneskehandel. Også i Norge er arbeidsinnvandrere i en vanskelig situasjon. I 2013 var det 39 anmeldelser som omfattet tvangsarbeid, og i 2018 var det 18 saker, i følge rapporten Menneskehandel i arbeidslivet.
I følge en annen rapport fra Politiet fattet UDI vedtak i 24 asylsaker i 2019 der søkeren var identifisert som mulig offer for menneskehandel. 16 av sakene ble innvilget.
Utrop har møtt flere arbeidsinnvandrere som er blitt utnyttet i det norske arbeidsmarkedet.
32 år gamle Katherine kom til Norge for å studere og arbeide. Hun prøvde veldig hardt å finne en jobb fra første dag. I perioden hvor hun lette etter en jobb, brukte hun av sparepengene sine, og de få pengene som familien sendte henne. «Kathrine» ønsker å være anonym.
– En måned etter at jeg hadde kommet til Norge, og brukte sparepengene mine for å
klare meg, begynte jeg å lete etter arbeid. Jeg studerte, snakket ikke norsk, og dette
minsket sjansene for å få arbeid ytterligere. Jeg sendte ut CV-en min til mange
forskjellige arbeidsgivere, men jeg fikk enten avslag, eller ikke noe svar i hele tatt. Jeg
ble etter hvert så desperat at jeg bestemte meg for å skrive ut CV-en min, og snakke
med potensielle arbeidsgivere ansikt til ansikt. En dag ringte telefonen min, og jeg
ble bedt om å komme på intervju. Sjefen sa at han ikke trengte noen, men siden han
syns «synd» på meg, og siden «vi begge er utlendinger, må vi passe på hverandre».
Men han hadde sine betingelser.
– Hva var betingelsene?
– Han sa «du får ikke en skriftlig kontrakt, du må jobbe åtte timer fem dager i uka, du
betales for 18 timer, og så kan du selvfølgelig spise et måltid gratis.» Jeg måtte akseptere det. Sparepengene mine minket for hver dag som gikk, og jeg hadde ikke annen inntekt. Så jeg samtykket, og arbeidet i mer enn seks måneder, før han lot meg slutte.
De neste som ble intervjuet var søsknene Cynthia og Jon. Cynthia så en annonse på en kjent nettside, sendte CV-en sin, ble bedt om å komme på intervju og fikk jobben og en skriftlig kontrakt fra dag én. Men broren hennes fortalte en annen historie.
– Fortell oss hvordan du fikk jobben, Jon?
– Jeg hadde noen venner som kjente til situasjonen min, før jeg kom til Norge. De
visste at jeg ikke snakket norsk, og de fortalte meg at det kunne hende jeg ikke fikk
meg jobb, på grunn det utenlandske navnet mitt. Jeg trodde dem. De fant en jobb til
meg sammen med andre utlendinger. Jeg jobbet nesten 50 timer i uka, men fikk ikke
en gang betalt for 20 av de.
– Har du noen gang tenkt på å klage på jobbsituasjonen din?
– Jeg har ikke en offisiell kontrakt, og jeg står også i følelsesmessig gjeld til arbeidsgiveren min. Han ansatte meg da jeg ikke kjente noen her i landet. Med pengene hans kunne jeg brødfø både meg selv og familien min. Han tok meg under vingene sine da jeg ikke kjente noen.
Den neste som ble intervjuet er Jane. Janes ektemann jobber i et norsk firma. For å bidra til utgiftene, og ikke kjede seg hjemme, begynte hun å lete etter en jobb. Vennene hennes introduserte henne for en sjef som sa seg villig til å ansette henne. Hun forteller den samme historien; ingen kontrakt, overarbeidet og dårlig betalt.
Hovedgrunnen til at innvandrerne fanges i et moderne slaveri, er på grunn av penger. Andre grunner er at de som ikke snakker godt nok norsk, eller som jobber uten kontrakt, blir lurte inn i ulovlige jobbnettverk. Noen av dem er også redde for å ikke få jobb på grunn av utenlandske navn, religion eller etnisitet. Undersøkelser viser at noen av innvandrerne er sterkt overbevist om at de kommer til å få avslag på jobb på grunn av en eller flere av disse grunnene.
For å unngå disse utfordringene, vil de heller bli behandlet som slaver av andre innvandrere, som har kommet til Norge og bosatt seg her før dem.
I pyramiden av moderne slaveri spiller mellommenn en svært viktig rolle. De setter rovdyrene i kontakt med ofrene sine, og hjelper til med å holde organismen av parasitter i live. De setter systematisk sitt eget hegemoni over arbeiderne ved å utnytte dem følelsesmessig og økonomisk, og noen av dem bruker også psykologiske knep ved å spre løgner. De utnytter generaliseringsteknikker til fulle. Hvis det for eksempel er en innvandrer som er blitt diskriminert, trekker de hele tiden frem saken for å skremme andre innvandrere, og overbevise dem om at de vil lide samme skjebne hvis de ikke gjør som mellommennene gir beskjed om.
Arbeidsgivere med innvandrerbakgrunn er på toppen av pyramiden. De som kom til Norge tidligere og har lært seg språket og tilpasset seg kulturen. De opptar den øverste delen i makthierarkiet. De er godt kjent med lover og regler, og vet hvordan de skal vri seg unna dem. En av de vanligste måtene å lure reglene på, er å ikke inngå en kontrakt, og unngå alle typer avtaler. En annen måte er å si at arbeidstakeren ikke betales i opplæringsperioden, for så å komme med unnskyldninger for å forlenge denne perioden.
Hva så?
Den norske regjerings nulltoleranse ovenfor moderne slaveri og svarte jobber er lovende. Enkelte rapporter viser at noen av de ulovlige bedriftene har blitt stengt av norske myndigheter. Myndighetene råder de som leter etter arbeid, og innvandrere i særlig grad, til ikke å arbeide under usikre og utydelige forhold. Regjeringen prøver også å sette i verk lover og reguleringer for å sikre at eventuell diskriminering mot utenlandske jobbsøkere blir så liten som mulig.
