Foto: Aysun Yazici/TV2
Å reise hjem er umulig, sier han til tv2.no.
Hans asylsøkerhistorie begynner i Etiopia i 2001. Da blir faren hans drept på grunn av sin politiske overbevisning. Getanheh bestemmer seg for å forlate hjemlandet. I Kenya to år senere kontakter han en menneskesmugler og kjøper et falskt pass. Planen er å søke asyl i Canada hvor broren hadde fått innvilget opphold. Han blir imidlertid lurt av smugleren og befinner seg plutselig på Gardermoen i stedet.
Frykter forfølgelse i hjemlandet
– Jeg kom til et land jeg aldri hadde tenkt på, men jeg hadde ingen mulighet eller penger til å dra videre. Derfor søkte jeg asyl i Norge, forklarer han til TV2. Bruk Getanheh ble sendt til et asylmottak. Etter tre måneder fikk han endelig avslag på sin søknad. Men Norge kunne ikke sende ham tilbake til Etiopia. Årsaken er ifølge han selv at han ikke kunne legge frem bevis for sin ekte identitet. Hans eneste mulighet til å få tak i dokumenter som beviser hans identitet er å hente dem i Etiopia. Bruk Getanheh frykter forfølgelse i hjemlandet og tør ikke dra dit.
Fra Tyskland tilbake til Norge
I 2008 bestemmer han seg for å forlate Norge, og søkte asyl på nytt, denne gang i Tyskland. Etter en kort periode på asylmottak blir han sendt tilbake til Norge på grunn av Dublin-avtalen som sier at asylsøkere som søker beskyttelse i et annet land, skal sendes tilbake til det første landet som behandlet søknaden deres.
Nå bor han på et asylmottak i Norge. – Hver morgen venter jeg at politiet skal komme for å sende meg tilbake. De siste 16 årene har vært veldig tøffe og stressende, sier han til TV2. Han savner kompisen han hadde på asylmottaket, de spiste og lo sammen, forteller han. – Han døde etter å ha bodd på asylmottak i Norge i 17 år. Av og til tenker jeg at min framtid vil bli som hans.
– Vanskelig å fastslå identiteten til asyslsøkere
Cecilie Johansen, kommunikasjonssjef i Politiets utlendingsenhet sier til TV2 at det er svært vanskelig å fastslå identiteten til asylsøkerne. Noen ganger er det asylsøkerne selv som sitter på nøkkelen til sin egen ID-avklaring, men at de ikke ønsker å samarbeide med norske myndigheter.
– Generelt kan vi si at enkelte land nekter å ta imot egne borgere, selv når vi mener vi har fastslått deres rette identitet. Dette kan eksempelvis være fordi det ikke lar seg gjøre å oppdrive opplysninger om deres identitet i ulike registre i hjemlandet og/eller at disse opplysningene ikke finnes, sier Johansen.
Synnøve Bendixsen, sosialantropolog ved Universitetet i Bergen, forsker på papirløse flyktninger. – Politikken i Norge er jo at de ikke skal bli værende her, og dermed er det intet ønske eller forsøk på å integrere dem, sier hun til TV2. Hun forteller videre at noen har forlatt asylmottakene for å bo med venner eller leie et billig husvære. Kanskje jobber de på det uformelle arbeidsmarkedet mens de venter på endringer i norsk politikk eller i hjemlandet, eller nye bevis i asylsøknaden sin.
