Foto: André Urhaug
På søndag går verdens største innsamlingsaksjon av stabelen. I år går TV-aksjonen NRK til organisasjonen Care Norge og deres arbeid for å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare land. Målet er å gi over 400 000 kvinner muligheten til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. TV-aksjonsmidlene skal gå til Cares arbeid i ni land, deriblant Afghanistan.
En av de som mener det er viktig at Norges øyne rettes mot Afghanistans kvinner, er Hasina Shirzad.
– Det er en veldig sensitiv tid for kvinner i Afghanistan nå, så jeg tror det er en god tid for Norge å se til Afghanistan og hjelpe kvinnene der, forteller hun.
Trodde hun var selvstendig
Shirzad tok farvel med familie, venner og sitt eget hjemland da hun i 2015 dro fra Afghanistan til Norge. Hun skrev tidligere i år et innlegg i den britiske avisen, The Guardian, om hvordan hun i Afghanistan trodde hun var en selvstendig kvinne, helt til hun landet i Norge, hvor hun virkelig har erfart hvordan det er å få stå på egne bein.
Jeg tenkte og trodde at jeg var selvstendig
– Det var masse jeg ikke visste var en del av det å være selvstendig i Afghanistan, jeg tenkte og trodde at jeg var selvstendig. I Afghanistan tror jeg det er mange kvinner som meg som tror at de er selvstendige, men de vet ikke at de enda ikke er det, forteller hun.
I dag tar hun en mastergrad ved OsloMet og jobber for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Og hun følger tett med på situasjonen i Afghanistan og kvinnenes kamp for rettigheter.
– Gjennom de pågående fredsavtalene håper jeg først og fremst at rettighetene som kvinnene har kjempet for i 18 år, ikke hindres. Jeg tror det er viktig nå at kvinnene blir en del av fredssamtalene, sier Shirzad.
Hun håper årets TV-aksjonsmidler kan være med på å gi kvinner en stemme.
– Jeg håper at midlene som samles inn blir brukt så snart som mulig, for det er jobben med å gi kvinnene der en stemme som er viktigst, mener Shirzad.
Må ha en stemme for å bli frie
Ifølge Care skal årets TV- aksjonsmidler støtte noen av de aller mest sårbare kvinnene i Afghanistan gjennom kvinneorganisasjonen Kabul women’s association (KWA), en organisasjon Care var med å starte i 2008.
Landansvarlig for Care Norge sitt arbeid i Afghanistan, Axel Martin-Aronsson, er enig i at det er viktig at kvinner får ta del i fredsprosessene.
– For at kvinnene skal bli frie, så må de ha en stemme og de må ha en reell plass i politikken, forteller han.
Videre poengterer han at TV-aksjonsmidlene skal være med på å intensivere arbeidet de holder på med i dag.
– Vi har blant annet hjulpet dem med å organisere seg, få muligheten til å tjene egne penger og få utdanning. Og vi har koblet dem til myndigheter lokalt og nasjonalt for at de skal kunne ha sine rettigheter, få sin stemme hørt og få tilgang på rettferdighet.
Det inkluderer også opplæring i hvilke rettigheter kvinner har.
– Kvinner har betydelig flere rettigheter juridisk enn det som faktisk materialiserer seg, forteller han.
Grunnen til at rettighetene ikke opprettholdes i praksis er ifølge Martin-Aronsson at det i dag rår to parallelle systemer i Afghanistan. Han trekker frem det offisielle juridiske systemet, og et uformelt tradisjonsstyrt system som i realiteten står sterkere og gir kvinner lite handlingsrom og muligheter til selvbestemmelse.
– Vi jobber derfor med religiøse og lokale ledere for å informere om kvinners rettigheter. Og vi anvender Koranen for å vise at det finnes flere passasjer som kan brukes for å argumentere for likestilling og for å gi kvinner en styrket posisjon selv på tradisjonelle arenaer, forteller han.
Hasina Shirzad mener det er viktig at kvinners kamp for rettigheter ikke stoppes.
– Kvinners rettigheter er sikret i loven, men i praksis er det vanskelig. Og per i dag er kvinnene kommet langt fra tiden da Taliban herjet i Afghanistan, de er i begynnelsen av en veldig lang reise, men hvis det blir stoppet nå, så kommer det til å ta enda lenger tid til å starte samme prosess igjen, forteller hun.
Jobbet i skjul med Care i Afghanistan
I dag bor moren og faren til Hasina i Afghanistan, og hun forteller at hennes mor jobbet med Care da hun selv bodde i Afghanistan.
– Min mor jobbet med Care i Afghanistan i fem år, hun jobbet da i skjul i forskjellige skoler.
Gjennom moren har Hasina et personlig forhold til Care.
– Det er kanskje den eneste organisasjonen jeg husker fra da, så jeg har på en måte et forhold til Care som er veldig personlig, avslutter hun.
