Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Løvland var en av flere bedriftsledere på seminaret “Norsk næringsliv og fremtidens multikulturelle arbeidstakere”, avholdt i Utdanningsforbundets splitter nye lokaler.
Et av temaene var strategier for å få flere høyt kvalifiserte personer fra etniske minoriteter inn i bransjer som IT, konsulentvirksomhet og finans. Kun 1,9 prosent av dem som jobber innenfor finans, har en annen bakgrunn enn etnisk norsk.
– Kreativitet, innovasjon og nye impulser er det som driver næringslivet videre. Norge er ikke lenger homogent, og vi må sørge for at folk plasseres der kompetansen deres kan utnyttes best, uansett etnisitet, sa regiondirektør i NHO, Siri Mathiesen.
Særlig når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdannelse, ligger Norge ganske bak andre høyt utviklede land.
Fargeblindt
Konsernleder i Posten Norge, Randi Løvland, styrer en bedrift hvor en av fem ansatte har en annen bakgrunn enn etnisk norsk, med høyest andel i godsavdelingen. For ti år siden vedtok Posten en egen intern formålsparagraf mot rasisme og diskriminering som hun mener har gitt resultater. Og nylig gikk man inn for å øke minoritetsandelen i øvrige deler av virksomheten.
– Jeg må nok innrømme at vi liker å se på oss selv som en foregangsbedrift, sier Løvland.
– Tror du fremtidens arbeidsliv vil bli fargeblindt nok til at for eksempel en norsk-somalisk jente med hijab en dag kan bli konsernsjef i et stort firma?
– Om 10-20 år vil Norge ha mangel på arbeidskraft. Vi vil bli nødt til å konkurrere med andre land om de aller beste. Da sier deg seg selv at vi ikke kan fokusere på folks etternavn eller utseende. Kunnskap og lederevne vil bli langt viktigere.
Åpenhet for nye impulser
Norsk-indiske Karamjit Singh jobber innenfor Management Consulting i
konsulentselskapet Accenture. Singh mener norske bedrifter i lys av den
siste tids globalisering bør åpne seg mer for internasjonal kompetanse.
– Særlig når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdannelse ligger Norge bak andre høyt utviklede land fordi man
har et tregt, tungvint og krevende system. For meg er det paradoksalt at en etnisk nordmann med utdannelse
fra utlandet sees på som et pluss, mens en utlending i samme situasjon ofte møter stengte dører.
Singh hevder at eventuelt diskrimineringen av jobbsøkere foregår ubevisst.
–
Norske bedrifter har ofte en tendens til å velge det kjære og kjente
fremfor å ta økt risiko. Og derfor vil man velge en etnisk norsk
kandidat, selv om den andre som har minoritetsbakgrunn i enkelte
tilfeller kan være mer kompetent. Her gjelder det for begge parter å
vise åpenhet og forståelse. Bedriften må vise mer romslighet og tørre å
ta et skritt ut av komforsonen, og minoritetssøkeren fremheve sin
etniske bakgrunn som en positiv merverdi som kan benyttes i en
jobbsituasjon, avrunder Singh.
