Foto: Flickr.com: Illustrasjonsfoto.
Helt siden Polen meldte seg inn i EU i 2004 har unge polakker strømmet til andre europeiske land. Ifølge statsminister Mateusz Morawiecki har 1,7 millioner polske statsborgere reist fra hjemlandet de siste 15 årene.
– De siste tre til fire årene har vi sett mangel på arbeidskraft. Vi innser at vi trenger våre folk tilbake, sier Barbara Jancewicz, som har en lederstilling med migrasjonssenteret i Warszawa.
Polen som nasjon har gått glipp av mange velutdannede landsmenn. Nå mangler landet arbeidskraft og myndighetene vil ha polakkene hjem igjen. Lokkemiddelet ble fritak fra skatt, skriver nrk.no.
Fritaket, som gjelder arbeidstagere under 26 år som tjener 200.000 i året eller mindre, omfatter to millioner polakker. En polsk gjennomsnittslønn ligger på omlag 160.000 kroner.
Fra 1990 til 2018 er det kommet i alt 129 500 innvandrere fra Polen til Norge. Blant dem var 93 700 arbeidsinnvandrere. Av arbeidsinnvandrerne er 68 000 fortsatt registrert som bosatt i Norge ved inngangen til 2019. Det betyr altså at 73 % arbeidsinnvandrere fra
Polen er fremdeles i Norge.
Hjelper lokkemiddelet?
Utrop har spurt seniorforsker Lars Østby i Statistisk sentralbyrå (SSB) om han tror det hjelper med skattefritak for å lokke polakkene tilbake til hjemlandet:
– Vi har ingen egne analyser av dette, men man kan jo lett tenke seg at det kan ha betydning for noen. Litt enkelt sagt, så flytter vel mange dersom de alt i alt får en bedre tilværelse om de flytter enn om de ikke flytter. Så vil skattefritak inngå som ett av mange momenter i denne avveiningen. Det er selvfølgelig ikke bare økonomi som trekkes inn. Men som du ser av NRK-artikkelen, det er mange som er skeptiske til hvor stor virkningen kan bli.
– Er det mange unge, høyt utdannede polakker i Norge?
– Det kommer litt an på hva man sammenlikner med. Polen er jo et land med høyt utdanningsnivå sammenliknet mange av de landene som Norge har mange innvandrere fra. Men hovedparten av polske mannlige innvandrere er arbeidsinnvandrere til jobber hvor det ikke er krav om høyere utdanning, så menn har utdanning på nivå med det andre innvandrermenn har. Innvandrerkvinner fra Polen er langt færre enn menn, og de har bedre utdanning, både enn mennene fra Polen og bedre enn kvinner fra mange andre land. Høyt utdannede polakker har nok i stor grad flyttet til andre europeiske land enn Norge – kanskje særlig England. Norge har hatt stort behov for arbeidskraft, uten å ha spesielt mye å tilby dem med høy utdanning.
Høyt utdannede polakker har nok i stor grad flyttet til andre europeiske land enn Norge.
– Hvis “folkevandringen” begynner å gå den andre veien, hvordan vil det påvirke norske virksomheter?
– Det tror jeg virksomhetene selv kan svare bedre på enn meg. Det er svært viktig med denne arbeidskraften for mange bedrifter, trolig mest i de mindre sentrale delene av Norge. Problemene vil blant mye annet avhenge av hvor lett eller vanskelig det er å få denne arbeidskraften erstattet, enten ved innvandring fra andre land eller på det innenlandske arbeidsmarkedet. Det er nok mulig at pris- og kostnadsnivået kan øke dersom det blir en «folkevandring» den andre veien. Men igjen, dette tror jeg virksomhetene kan svare bedre på enn meg, sier Lars Østby ved SSB.
