Foto: Samer Shurukh
- Lag jalebi - 15.08.2015
- Lag meksikansk suppe med nachos - 21.05.2015
- Tragiske tradisjoner - 06.10.2014
Små butikker er fleksible og kan snu seg fort. Ofte er butikkene nødt til å drive som familiebedrift for at det skal gå rundt.
– Små butikker, og kanskje særlig såkalte flerkulturelle butikker, har visse fordeler i konkurransen. De drives ofte av familien i fellesskap. Det gir lave kostnader. Mange småbutikker fører også varer som de store kjedene ikke finner tar inn da kjedene skal ha volum og må fylle hyllene med varer med høy lønnsomhet. Med ”vanlige” kostnader ville ikke småbutikkene ha overlevd, sier professor Thjømøe.
Minimal sjanse
Butikkjeder som grønnsaksbutikker og flerkulturelle kleskjeder ville hatt minimale sjanser om de skulle konkurrere med de større kjedenes produkter.
– Store kjeder får helt andre innkjøpsbetingelser enn småbutikker. Store og gunstige innkjøp er en av de viktigste grunnene til at man har kjeder, forteller Thjømøe.
Tyrkiske Burhan Koyuncu, som driver Grønlands Torg Frukt og Grønt, er storfornøyd med kundestrømmen. I 2009 utførte Aftenposten en pristest mellom de største dagligvarekjedene. ”Innvandrerbutikkene er aller billigst”, slo avisen fast. Butikken de brukte som eksempel var Grønlands Torg Frukt og Grønt, hvor handlekurven kom på 91,50 kroner. De seks kjedebutikkene lå mellom 118 og 144 kroner.
– For oss går det veldig bra. Jeg overtok som butikksjef i 2004 og har tidligere drevet restaurant. Jeg synes ikke at det spiller noen rolle om det er en med minoritetsbakgrunnn eller en etnisk norsk som driver en butikk, sier Koyuncu. Han vil ikke kommentere årlig omsetning.
Foreløpig har de færreste større kjeder tatt inn varer som er ment for det flerkulturelle markedet.
Etterspørsel
Det selges dagligvarer i Norge for cirka 130 milliarder kroner og forbruksvarer for nærmere 400 milliarder. Andelen av denne omsetningen småbutikkene har, er ikke kjent. Men mye er det ikke. Hvis man ser bort fra flerkulturelle butikker, er det få småbutikker igjen. De klarer seg ikke mot de store kjedene. Unntaket er enkelte svært spesialiserte butikker som selger kostbare produkter som krever høy kompetanse og ustrakt service, som for eksempel optikere.
Men på sikt står også “innvandrerbutikkene” i fare for å bli utkonkurrert, mener professor Thjømøe.
– Flere og flere innvandrere kommer til å få en betydelig forbedret økonomi. Da vil småbutikkene forsvinne fordi dagligvarekjeder eller andre typer kjeder overtar, med mindre småbutikkene drives med svært lave kostnader der familien hjelper til, arbeidsdagene er lange og lønnen lav, og at de derved kan selge til lave priser, sier han.
God stemning
Valeria Magnussen og Vedat Seviancer er stamkunder på grønnsaksbutikken til Koyuncu på Grønlands torg. Magnussen synes butikken er best på friske råvarer.
– Jeg handler her fordi det er ferske og billige varer i forhold til de større kjedene. Butikken er best på frukt. Melk og brødvarer kjøper jeg gjerne på de større butikkene, sier Magnussen.
Vedat Seviancer liker stemningen i den lille nærbutikken.
– Jeg liker at det alltid er masse folk her, det gjør det hyggeligere å handle og man kan kommunisere med hverandre. Noen ganger hender det at køen er for lang, men allikevel foretrekker jeg de små butikkene fremfor de store, sier Seviancer.
Marked
De fire store kjedene i Norge (Ica, Coop, Reitan, Norgesgruppen) kritiseres ofte for å være for dominerende. Småbutikkene representerer et viktig supplement til kjedene, mener Thjømøe. Uavhengige butikker er med på å øke konkurransen i markedet og dermed kundenes muligheter til å velge.
– Der det er betalingsvillige kunder, er det et marked. Foreløpig har de færreste større kjeder tatt inn varer som er ment for det flerkulturelle markedet. Derfor får disse flerkulturelle småbutikkene være i fred enn så lenge, sier han.
