Foto: Pressebilde
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
– Ved å tilby familien en konsulent med samme språklige og kulturelle bakgrunn som dem selv, skapes det større arena for tillit, forståelse og samarbeid, sier Nadja Ben-Shams, sosialfaglig koordinator i Memox Norge til Utrop.
Memox Norge mener at firmaet fyller et sårt trengt behov.
Firmaet har eksistert i sju år i Danmark, og ble startet opp av den dansk-togolesiske pedagogen, psykoterapeuten og parterapeuten Amelevi Hounou Rathleff.
Amelevi har selv hatt tøffe oppvekstkår og kontakt med barneverntjenesten. Som voksen har hun viet livet og karrieren til å hjelpe andre. Ved å være åpen om sin egen historie, ønsker hun å vise at endring til en bedre tilværelse er mulig, om man møtes med riktig hjelp og tiltak.
Ressursmetode
Memox-metoden er en relasjonsbasert og ressursorientert tilnærming til familier.
– Vårt mål er å hjelpe familier til å bli mest mulig selvstendige, etter egne forutsetninger og til å klare seg uten tiltak fra det offentlige. Vi mener vi kan klare dette ved å være kultursensitive, ved å skape tillit og relasjon.
I Norge bruker kommunale barneverntjenester som regel familieveiledere.
– I de aller fleste tilfeller er dette gode tiltak. Utfordringen oppstår ved kulturelle eller språklige barrierer som begrenser kommunikasjonen, og dermed hjelpen som gis. Bruk av tolk og kulturtolk er også et godt tiltak, men ikke optimalt.
Kompetanse på 16 språk
Så langt har Memox Norge klart å samle tolv konsulenter som snakker 16 ulike språk. Konsulentene følges opp av en sosialfaglig veileder som kvalitetssikrer arbeidet som utføres i familiene.
– Vi leverer faglig gode og svært detaljerte rapporter til barneverntjenesten, enten månedlig eller hver tredje måned. Rapportene gjennomgås alltid med familien og familiens kommentarer vedlegges.
Før hun begynte i Memox hadde Nadja ti års erfaring i kommunal barneverntjeneste, både som saksbehandler og som leder. Siden hun har iransk innvandrerbakgrunn og snakker farsi (persisk), tar hun seg av klienter fra Iran og Afghanistan.
– Jeg har selv ofte opplevd at det i saker der saksbehandler eller veileder har hatt samme språklige og kulturelle bakgrunn som familien selv, har vi oppnådd mye bedre
resultater. Samme kulturbakgrunn fører til mer tillit, og bedre fellesforståelse.
Kultursensivitet
Kultursensitivitet som virkemiddel er sentralt i Memox´ sitt arbeide.
– Når vi har samtaler med familiene, er ofte dette med tro, kultur, ære eller skam aktuelle tema. Majoritetssamfunnets krav og egne verdier kan oppleves som krysspress. Vi jobber med å skape en arena for felles forståelse. Hvordan kan familien beholde verdier som er viktige for dem og samtidig imøtekomme norske normer og samfunnets forventninger?
Videre viser hun til at når foreldre skal forklare seg i en sak overfor barnevernet kan språkmanglene ofte føre til gjensidige misforståelser.
– I enkelte saker har dette ført til ekstra belastende saksprosesser for familiene. Selv i tilfeller med “godt integrerte” foreldre som kan norsk er det stressende å være i en slik situasjon. Veiledere som snakker opprinnelsesspråket har ofte vist seg å være det som løser floken.
Kompleks saksgang
Nadja sier at mange saker kan være komplekse, og det derfor er viktig å unngå språklige og kulturelle misforståelser fra starten av.
– Barneverntjenesten har den senere tid vært under lupen i forhold til om det
kulturelle perspektivet er godt nok ivaretatt. For saksbehandlere på den andre siden, er det ikke alltid lett å vite – legger vi for lite vekt på kultur? Legger vi for mye?
Samtidig skal ikke kulturelle perspektiv være en barriere for at familiene får rett hjelp til rett tid.
– Vi ønsker å være en ressurs, som bidrar til bedre samarbeid. Vår erfaring er at de aller fleste ønsker barna sine vel og at de er åpne for å endre perspektivet og atferden. Nøkkelen til den endringen ligger ofte i det å få skapt en relasjon og tillit. Ved å få en veileder med personlig kjennskap til tro, kultur og språk, er veien ofte kortere til endring.
