- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Årets Mangfoldspris skal deles ut før 15. desember. Prisen, som har vært utdelt siden 2005, skal gis til en virksomhet som har utmerket seg med etnisk mangfold på arbeidsplassen.
Juryen består av representanter for arbeidslivets parter, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) og Nav. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utgjør sekretariatet for prisen. Juryen kårer en vinner ut fra flere kriterier, blant annet forankring av mangfoldsarbeidet i virksomheten, andel etniske minoriteter i bedriften og rekruttering.
Ikke noe kandidat-tak
Fristen for å foreslå kandidater skulle etter planen være 30. oktober. Seniorrådgiver ved enhet for arbeid og kvalifisering i IMDi, Joh Ekollo, forteller at man allerede hittil har fått inn ganske mange aktuelle søkere.
– Jury og sekretariat opererer uten tak på antall kandidater. Fra år til år har det variert, men i år ser det ut som om det kommer rundt femti forslag. Vi håper selvsagt på flere, selv om det er hyggelig at såpass mange er påmeldt.
Statsrådsbesøk og seremoni
Etter planen skal utdelingen skje før 15. desember, når juryen har valgt ut vinneren. Det er en tradisjon at barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som deler ut prisen.
– Hva er det som kjennetegner en Mangfoldspris-vinner?
– Akkurat det er opp til juryen å bestemme, for det er de som bestemmer vinnerkriteriene. Noen ganger kan det gå på den enkelte bedrifts program eller tiltak i forhold til økt inkludering, sier Ekollo.
Viktig å ha seriøse tiltak
I fjor vant Nrk prisen. Statskanalen har siden 2008 hatt et stipendiatprogram for minoritetsjournalister ved navn FleRe. Norsk-rwandiske Victoria Uwonkunda deltok selv i programmet i 2009 og har siden fått seg fast jobb. Hun hevder at det er de seriøse og konkrete tiltak som gir mangfold.
– Nrk som institusjon har tatt på alvor at Norge er i endring og at man tar de nødvendige skrittene for å få gjort noe med situasjonen og bruke minoritetskompetansen, poengterer hun.
