Foto: Ingrid Hovda Storaas
- Lag maki med laks - 11.02.2016
- Liberal imam med mange hatter - 06.10.2014
- Havets nomader seiler inn i uvissheten - 24.07.2013
– 800 barn kommer hvert år helt alene til Norge for å syke asyl. Vi snakker om barn som må gjennomføre politi-intervjuer helt alene.
Generalsekretær
i Norsk Folkehjelp kom med skarp kritikk til regjeringen i sin appell
foran Stortinget mandag ettermiddag, der Norsk Folkehjelp,
verger og beboere ved Hovelsåsen asylmottak på Flisa samlet seg etter å ha gått i marsj fra Oslo Rådhus
til Stortinget med plakater med budskap som “Asylsøkerbarn er også barn. Gi dem
en voksen!”
Norsk Folkehjelp mener mange enslige asylsøkerbarn ikke får kvalifisert verge i Norge, og at dette bryter med FNs barnekonvensjon. Derfor har de laget et “Vergens charter” med seks krav til en bedre verge-politikk. Charteret ble overlevert Justisminister Knut Storberget av verge Liv Hatland.
– En kommer kanskje til jul!
– Ikke bra nok opplæring
En verge er et barns juridiske foresatte og har innsyn i alle barnets
saker. Vergen skal være til stede under hele asylprosessen, forteller
vergeansvarlig Lise Mensner i organisasjonen.
Hun mener verge-problemet er stort.
– Når enslige mindreårige asylsøkere kommer til Norge, har de krav på en
verge. Dette kravet ser imidlertid ut til kun å gjelde på papiret, og ikke i
praksis. Nå er nemlig 100 barn i Norge uten kvalifisert verge. I tillegg har flere av vergene aldri fått noen opplæring, og mange har ansvaret for altfor mange barn.
Tallene
er fra en undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Norsk Folkehjelp,
Undersøkelsen viser også at det er store variasjoner fra kommune til
kommune, og derfor vil organisasjonen nå ha en landsdekkende verge-ordning.
Justisdepartementet skriver i en epost til Utrop at de er opptatt av å styrke arbeidet med
rekruttering og opplæring av vergene, slik at de blir i stand til å
ivareta de enslige mindreårige asylsøkernes interesser best mulig.
Irritert på politikerne
I
marsjen fra Rådhuset til Stortinget deltok også flere verger, blant annet Karin Nordli. Hun mener
det å være verge er noe av det mest lærerike hun har vært med på.
–
Jeg har fått god kontakt med mange av ungdommene jeg har vært verge
for.
Men det finnes en vond del av vergejobben også, sier Nordli. Det er når et av “barna” hennes, som hun kaller dem, får avslag på asylsøknaden sin og må returneres, for eksempel til Italia.
– Det er tøft å måtte si til en ungdom at hele livet hans er lagt i ruiner uten å kunne gjøre noe med det, sier Nordli.
– Jeg er irritert
på politikerne våre, barn må tas mer vare på når de kommer til Norge.
Enige i noe av kritikken
FN har også uttrykt bekymring over enkelte deler av vergeordningen i Norge. Barnekonvensjonen forplikter nemlig de norske myndighetene til å rapportere
til FN om barns rettigheter her i landet.
I januar i år leverte
FN-komiteen sine avsluttende merknader tilbake, der de uttrykker bekymring
for at verger ofte er overbelastet, og dermed ikke får skjøttet sine
oppgaver skikkelig, i tillegg til at opplæringen av verger er mangelfull.
Justisdepartementet skriver videre i eposten til Utrop at de mener dagens vergeordning har svakheter både når det gjelder rekrutteringen og opplæringen av verger. De mener derimot ikke at dagens ordning strider mot barnekonvensjonens bestemmelser. Likevel vil de arbeide med å forbedre dagens ordning, opplyser Steffen S. Aagedal ved departementets kommunikasjonsenhet.
