Fant fem tilfeller av etnisk diskriminering

Hvis et sjenkested gjentatte ganger diskriminerer gjester, kan sjenkebevillingen inndras
Foto: mrjorgen/flickr.com
Næringsetaten har gått Oslos uteliv nærmere etter i sømmene.

Næringsetaten har brukt såkalt parvis testing for å avdekke forskjellsbehandling. På Frogner ble to menn og en kvinne med bakgrunn fra India, Malaysia og Etiopia nektet adgang til et utested fordi de ikke sto på gjestelista, mens en tilsvarende gruppe med etnisk norsk utseende slapp rett inn, selv om de heller ikke sto på noen gjesteliste.

Dette er et av de fem tilfellene av etnisk diskriminering næringseateten fant i sine kontroller fra mai til juli i år. De gjennomførte 148 kontroller på 128 forskjellige steder i bydelene Frogner, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo.

Hudfarge eneste forskjell
– Vi har brukt parvis testing som metode, forteller Torild Roaas, kommunikasjonsansvarlig i Næringsetaten i Oslo Kommune.
I dag blir rapporten med resultatene offentliggjort i rapporten “Prosjekt om etnisk diskriminering i utelivet” på konferansen “Et uteliv for alle.”

Roaas forteller at Næringsetaten mener parvis testing som metode har fungert godt. To kontrollørgrupper med mange fellestrekk ble sendt til utestedene, og av rapporten går det fram at det eneste som skilte de to gruppene var etnisitet. Gruppene hadde omtrent samme alder, lik kjønnssammensetning, tilnærmet lik klesstil og lik oppførsel, som vil si at testpersonene fikk beskjed om å være hyggelige og rolige, og ikke ha drukket alkohol.

Sjenkebevilling kan inndras
Hvis ansatte ved et sjenkested diskriminerer sine besøkende gjentatte ganger, kan dette være grunn til inndragelse av stedets sjenkebevilling, går det fram av Alkoholloven. I Oslo er det næringsetaten som er bevillingsmyndighet, og dermed kan inndra et steds sjenkebevilling.

Det har blitt foretatt oppfølgingskontroller på de stedene der forskjellsbehandling ble avdekket, men det har ikke blitt avdekket diskriminering under disse kontrollene. Næringsetaten mener dialogen med utelivsbransjen har bedret seg etter prosjektet ble gjennomført, også med de stedene der forskjellsbehandlingen ble observert, sier Torild Roaas.