Foto: Fotokollasje/Henrik Beckheim/Torbein Kvil Gamst
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– For få konkrete tiltak, for få ansatte med ansvar for å fremme mangfold og et stort behov for mer kunnskap, konstaterer komitéleder Curt Rice og seniorrådgiver Ella Ghosh i et innlegg på nettstedet Forskningspolitikk.
Arbeidet med mangfold kommer i tillegg til arbeid med likestilling, og er både et ressursproblem og et kompetanseproblem for administrasjon og ledere lokalt, påpeker begge videre i innlegget.
Særlig kan problemstillingen relateres til rekruttering av personale med mangfoldig bakgrunn. Akademiske migranter rekrutteres rett inn i faste stillinger fra utlandet, mens blant stipendiater og postdoktorer er det lav innvandrerandel.
– UH-sektoren rekrutterer en høy andel studenter med innvandrerforeldre, men et fåtall av disse er stipendiater, postdoktorer eller fast ansatte forskere…Narrativet om internasjonalisering preges av positivt stemte ord, mens narrativet om innvandrere i akademia preges i større grad av problematisering og vurdering av støttetiltak.
Systematikk mot underrepresentasjon
Samtidig finnes det lyspunkter, ifølge innleggsforfatterne.
– Flere større institusjoner har lykkes i å få til god rekruttering av etterkommere av innvandrere, også blant studenter som ikke har akademikerforeldre. Flere institusjoner har også samarbeidet om å lage et tilbud for studenter som er flyktninger. Innvandrere og etterkommere av innvandrere fra det globale sør er likevel underrepresentert i norsk akademia.
Hva kan så gjøres? Rice og Ghosh foreslår mer systematisk rekruttering:
– Vi vet at ledere trenger mangfoldskompetanse og flere verktøy for å skape inkluderende arbeidsplasser. Vi vet også at uformelle prosesser på den enkelte arbeidsplass påvirker om vi rekrutterer og beholder forskere med innvandrerbakgrunn.
