Foto: Jason Tanner/flickr
- Lag maki med laks - 11.02.2016
- Liberal imam med mange hatter - 06.10.2014
- Havets nomader seiler inn i uvissheten - 24.07.2013
Det finnes ingen internasjonal avtale som slår fast hvem som er ansvarlige for å hjelpe mennesker som må flykte på grunn naturkatastorfer.
Droppet lov
Sverige og Finland har laget egne lovbestemmelser som sier at man kan gi mennesker som er på flukt fra naturkatastrofer opphold på humanitært grunnlag selv om de ikke kvalifiserer til å få asyl. I den norske lovgivningen er ikke dette nevnt spesifikt.
Departementet valgte bort en slik bestemmelse før den nye utlendingsloven trådte i kraft 1. januar i år. Departementet mener at saker som dette må vurderes etter den vanlige bestemmelsen om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, sier informasjonsarbeider Steffen Aagedal.
Dette er faktisk ikke noe framtidsfenomen. Vikram Kolmannskog.
Kritisk
Vikram Kolmannskog arbeider som selvstendig rådgiver. I fjor skrev han rapporten “Climate changed: people displaced”, der han blant annet ser på hvor mange som er på flukt fra naturkatastrofer og hva slags beskyttelse de kan få.
– Til og med i Danmark, der de har en streng asylpolitikk, har mennesker fått opphold på grunn av klimaproblemer i hjemlandet sitt. Hvorfor har ikke Norge en tilsvarende ordning? spør han.
UD støtter Flyktninghjelpens arbeid på dette punktet, og under lanseringen av Kolmannskogs rapport i fjor sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at han mente den fylte et reelt kunnskapsbehov.
Irfan Quaiser i Norsk folkehjelp mener man først og fremst må få bestemmelser inn i det eksisterende lovverket som dekker de nye situasjonene klimaendringene skaper.
– Europeiske myndigheter må ta innover seg at det finnes mennesker som har fått hele sitt livsgrunnlag ødelagt på grunn av klimaendringer, sier han.
Dobbelt så mange
Bare i 2008 flyktet over 20 millioner mennesker på grunn av naturkatastrofer, viser tall fra FNs klimapanel. Da har man ikke tatt med mennesker som er på flukt på grunn av kriser som har vart i mange år, som for eksempel tørke. Antall naturkatastrofer har doblet seg de siste to tiårene, fra 200 til 400 i året. I fjor høst kom orkanen på Haiti og i sommer flommen i Pakistan.
De fleste klimaflyktninger kommer seg likevel aldri til Vesten; over to tredjedeler av dem er på flukt innad i sitt eget land, og karakteriseres derfor ikke som flyktninger, men som internt fordrevne. Justisdepartementet mener at det ikke er aktuelt med en egen lov om dette fordi omfanget foreløpig er for lite. Forandrer situasjonen seg, vil de se på en ny lov, forteller de.
– Dette er faktisk ikke noe framtidsfenomen. Mennesker flykter på grunn av klimaet i dag, sier Vikram Kolmannskog. Han mener at det internasjonale samfunnet må ta ansvar for menneskene det gjelder, før det er for sent.
Selv har han vært i Somalia og studert hva mange år med tørke og flom kombinert med krig og konflikt har hatt og si for menneskene der. Mange bønder mister hele sitt livsgrunnlag når tørke dreper dyrene deres.
Ingen avtale på toppmøtet?
Mange av landene der naturkatastrofer oppstår verken kan eller vil ta seg av disse menneskene, ifølge FN. Når en naturkatastrofe skjer i et fattig land, blir den menneskelige katastrofen ofte større, fordi sårbarheten
er stor. I tillegg er evnen til å tilpasse seg klimaendringene liten.
– Bare det å ha mobiltelefoner man kan varsle hverandre med, eller muligheter for å bygge demninger
mot flom, har stor betydning, sier Kolmannskog.
Under fjorårets klimatoppmøte i København fikk man ikke noen internasjonal avtale om klimaflyktningers rettigheter eller statenes ansvar. Årets klimatoppmøte holdes i Mexico fra 29. november til 11. desember, men heller ikke nå har forhandlere
eller eksperter noen særlig tro på en avtale.
Fakta:
Mennesker på flukt fra naturkatastrofer er ikke definert som flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon fra 1951, som sier at en flyktning er en “person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse.”
Konvensjonen beskytter ikke mennesker på flukt i sitt eget land, såkalt internt fordrevne. To tredjedeler av mennesker på flukt er internt fordrevne.
Kilde: fn.no
