- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Frivillighet Norge arrangerte nylig sin årlige konferanse for frivillige organisasjoner på Anker Hotell i Oslo. Årets utgave, kalt “Møteplass 2010”, hadde som mål å se nærmere på hva de frivillige organisasjonene kan lære om inkludering fra næringslivet.
– Innvandrere går ofte inn i sine egne organisasjoner. Vi må finne ut hvorfor, for det er ingen tvil om at tradisjonelle organisasjoner jobber med saker som også er viktige for minoriteter i Norge.
Det sier Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge. Hun mener det viktigste formålet med “Møteplass 2010” er å skape kontakter som kan være til gagn
både for etniske nordmenn og flerkulturelle. Brekke ser på minoritetsorganisasjonene som naturlige og relevante samarbeidspartnere.
Vær åpen
To av bedriftene representert under konferansen var Telenor og Posten. Sistnevnte, som innførte rasismefrie soner for ti år siden, regnes som en mønsterbedrift i inkludering. På Postens godssenter har 43 prosent av medarbeiderne og 15 prosent av lederne har innvandrerbakgrunn.
For å holde oss på topp i en tøff businessverden ser vi alltid etter det nye og mangfoldige.
Frode Meltzer i Telenor og passer på at bedriften hele tiden har miljøspørsmål høyt oppe på agendaen. Han mener næringslivet tenker inkludering av ren nødvendighet.
– For å holde oss på topp i en tøff businessverden ser vi alltid etter det nye og mangfoldige. Vi kan ikke tillate oss å bli for snevre
i tankegangen. Vi ser på inkludering som lønnsomt.
Ovenfra og ned-holdning
Styreleder i rådgivningsfirmaet Alarga, Dilek Ayhan, har selv en fot i begge leirer, med bakgrunn fra både organisasjons- og næringsliv. Norsk-tyrkeren mener grunnen til at veldig mange med flerkulturell familiebakgrunn ikke deltar mer aktivt i det tradisjonelle organisasjonslivet er at man ofte føler seg tiltalt på en måte som kan oppleves som nedlatende
og ekskluderende.
– Jeg husker selv fra den tiden jeg jobbet med internasjonalt studentarbeid, og ofte fikk høre kommentarer som “så flink du er til å prate norsk!”. Og det er jo ikke så rart når jeg faktisk er født og oppvokst i Norge. Her er det svært viktig at man møter og henvender seg til hverandre på riktig nivå.
For Dilek handler det om å konsentrere seg om hvilken kompetanse man har behov for.
– Verden er ikke som før. Store norske selskaper, men også organisasjonslivet trenger flerkulturell kompetanse. Og husk alltid å ha de aller beste i tankene, uansett bakgrunn, oppfordrer Dilek.