Foto: Ingrid Hovda Storaas
- Lag maki med laks - 11.02.2016
- Liberal imam med mange hatter - 06.10.2014
- Havets nomader seiler inn i uvissheten - 24.07.2013
Jurk mener at staten jobber for dårlig med informasjon. Det er ikke alle i Norge som får den informasjonen de trenger. Derfor lagde Jurk et møte om rettigheter sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ldo). Møtet kalte de for “idédugnad”. Det var mange organisasjoner som kom på møtet.
– Staten har plikt
til å informere alle i Norge om rettigheter, sier Tina Nordstrøm i Jurk.
Åpne for tilbakemelding
Nordstrøm sier Jurk har prøvd å samarbeide med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Men departementet har ikke vært så interessert, mener hun.
Det er mye feilinformasjon ute og går.
Henriette Westhrin er statssekretær i BLD. Hun sier at departementet gjerne vil høre hva organisasjonene mener. Og det får de snart. Etter møtet skal organisasjonene skrive et dokument med flere forslag til hva staten og andre kan gjøre for å gi bedre informasjon.
– Feilinformasjon
Det er mange rettigheter som innvandrere ikke vet at de har, mener Jurk. Et eksempel er retten til ikke å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av hvilke klær du bruker. Et annet eksempel er når du skal kjøpe hus eller leilighet. Det er ikke lov å nekte deg en leilighet på grunn av hudfargen. Det står i loven.
Patricia Howell og Genet Rezene jobber med å gi informasjon til innvandrere. Howell jobber ved Oslo voksenopplæring Rosenhof og Genet Rezene er leder for Eritreisk kvinneunion.
– Det er mye feilinformasjon ute og går
, sier de. De forteller at mange får all sin informasjon om Norge fra andre innvandrere. Derfor kan misforståelser gå videre til mange personer. Mange spør Howell og Rexene om hva lovene i Norge betyr. Men noen ganger er det vanskelig å svare.
– Ofte får vi informasjon sent. Når den endelig kommer, er den vanskelig å forstå fordi språket er så vanskelig, sier Howell.
Vil ha mer samarbeid
Flere av organisasjonene på møtet mener staten gjør for lite for innvandrerkvinner. I dag er ansvaret for informasjon delt
mellom mange forskjellige kontorer og departementer. Det finnes likevel noen eksempler på samarbeid. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) samarbeider blant annet med UDI og NAV for å bli bedre, forteller Westhrin i BLD.
Men det er frivillige organisasjoner som gjør mye av jobben med å informere om rettigheter i dag. Grupper av studenter som Jurk og Jussbuss gir også fri rettshjelp.
– Er dette slik det skal være?
– Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for staten og gjør en god jobb, sier Westhrin. I 2010 ga staten fem og en halv millioner kroner til frivillige organisasjoner for å gi informasjon til nyankomne innvandrere.
Departementet mener at staten og de frivillige organisasjonen sammen sikrer at flest mulig får den informasjonen de har krav på.
Tina Nordstrøm i Jurk er uenig. Jurk ser hver dag at mange vet for lite om grunnleggende rettigheter i det norske samfunnet.
– Hvis mange organisasjoner mener at vi må gjøre mer, må vi vurdere
andre mulige tiltak
, sier Westhrin.
FAKTABOKS
Om rettighetsinformasjon
Man må vite om sine rettigheter for å kunne gjøre krav på dem. Rettighetsinformasjon betyr å fortelle mennesker om hvilke rettigheter de har, for eksempel retten til å ikke bli diskriminert i arbeidslivet.
Fri rettshjelp betyr at man får gratis juridisk bistand. Alle i Norge har krav på én times gratis rettshjelp uavhengig av formue og inntekt. Staten dekker tilbudet helt eller delvis. Også flere frivillige studentorganisasjoner tilbyr fri rettshjelp, som Jussbuss og Jurk.
Jurk drives av kvinnelig jusstudenter ved Universitetet i Oslo, og gir gratis rettshjelp. Hovedformålet er å bekjempe kvinneundertrykking og bedre kvinners rettstilling.
