Foto: Claudio Castello
Stortingsmeldingen som fredag ble lagt frem på Majorstuen skole inneholder en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring.
– Alle barn skal møte en barnehage hvor det er like muligheter for å lære. Riktig kompetanse må raskere og tettere på barna, uttalte Jan Tore Sanner under pressekonferansen.
Blant de mest sentrale tiltakene regjeringen foreslår, er innføring av en plikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær i skolen og gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring.
Regjeringen vil også stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp. Og de vil flytte hjelpen nærmere barna ved å overføre ressurser fra det statlige, pedagogiske støttesystemet (Statped) til økt kompetanse i kommuner og fylker.
– Et godt utdanningssystem er viktigere enn noen gang. Det er for mange barn som ikke får god nok systematisk oppfølging, uttalte Erna Solberg.
– Skal tas tak i utfordringene
Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 90 prosent av elevene som begynner i videregående opplæring, fullfører og bestå. For å nå det målet er det et viktig skritt på veien for regjeringen at 5000 flere skal fullføre videregående opplæring hvert år innen 2025. Et av tiltakene i den nye stortingsmeldingen er å innføre tiltak for tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler, for at overgangen skal bli bedre enn i dag.
– Om du får en faglig eller sosial utfordring, om det er i andre klasse eller åttende klasse, så skal kompetansen være der og det skal tas tak i utfordringene. Det er også grunnen til at vi vil gjennomføre en plikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær. Hvis vi ser på tiende trinn, så er det en ganske stor elevgruppe som er borte fra skolen i mer enn tre uker i løpet av et år. Og hvis du er mye borte fra ungdomsskolen, så er sannsynligheten stor for at du er mye borte fra videregående, da kan veien til å droppe ut være ganske kort. Så det å følge opp elevene gjennom hele skoleløpet, at de blir sett, det er det viktige, forteller Sanner til Utrop.
Sanner forteller videre at tiltakene blant annet har som mål å gi barn med innvandrerbakgrunn som ikke har gode nok norskkunskaper, nødvendig hjelp og støtte før de begynner på skolen.
– Vi vet at det er mange barn, også norske, som ikke har gode nok norskkunnskaper når de begynner på skolen, og da får de en vanskeligere skolestart enn hvis man behersker norsk. Så derfor sier vi at alle kommunene skal vurdere barna, og så hvis man ser at her er det en som har litt utfordringer, så vil det bli gjennomført en kartlegging, deretter innsettes nødvendige tiltak, forteller Sanner, og legger til:
– Også er det med innvandrerbarn som med alle andre norske barn at det handler om å få hjelp tidlig, at man må unngå at problemene vokser seg store, og det betyr at kompetansen må være tett på.
