Foto: Politi Høgskolen
- Lag indisk kylling tikka-masala - 10.06.2015
- Lag italiensk bruschetta - 02.06.2015
- Vanskeligere for innvandrere å bli gründer - 12.05.2011
Politiet gjennomførte prosjektet i 2006 og utarbeidet samtidig en kortsiktig og en langsiktig plan for å få bukt med
gjengkriminalitet. Initiativet ble satt i gang etter gjentatte gjengdramaer i Oslo-området, som Aker brygge-episoden. I 2006 ble to personer skutt midt på Aker Brygge. Episoden dreide seg om et oppgjør mellom A- og B-gjengen (se faktaboks). Hendelsen førte til at Politidirektoratet satte av et millionbeløp til krafttaket “Null toleranse”.
Fører til ekstrem vold
– Politiet gikk i 2006 aktivt inn for å sette ulike grupperinger og gjengmedlemmer opp mot hverandre . Det er veldig farlig. Hensikten med prosjekt var god, men metodene politiet brukte, var feil, mener skuespiller og miljøarbeider Elyas Mohammed.
Han har jobbet mer enn halve livet med ungdommer i utsatte miljøer, I dag jobber han tett inn på gjengmiljøene.
Når politiet setter gjengmedlemmer opp mot hverandre, blir striden hard om hvem som er tøffest og slår hardest. Slik blir den rå volden enda mer ekstrem.
– De viktigste medlemmene i en gjeng er som regel likestilte, og ingen av dem har en klar posisjon som leder, men når politiet setter dem opp mot hverandre, blir striden hard om hvem som er tøffest og slår hardest. Plutselig dreier alt seg om å ta den andre så hardt at han ikke kan slå tilbake. Slik blir den rå volden enda mer ekstrem, mener Mohammed.
Som eksempler på at en slik utvikling nevner han Imran Saber-saken og Jeddi-saken. Mohammed «Jeddi» Javed ble drept på Haugerud i Oslo 19. januar i 2009 (se også faktaboks).
Brukt i USA
Forsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen forteller at den typen metoder som Elyas referer til ikke er uvanlig i USA, men hun har ikke noe belegg for å si at fremgangsmåten har vært brukt i Norge.
Politioverbetjent Eirik Jensen ved Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt bekrefter imidlertid at politiet har hatt et slikt prosjekt, men hevder at det bare varte i 3-4 månder.
– Oslopolitiet benytter ikke nulltoleranse-metoden, da vi har klare konsekvensanalyser av hva denne metoden kan generere av motkrefter og direkte hat mot politiet. Metoden kan i en “light-versjon” benyttes til å ta tilbake kontrollen i enkelte miljøer. Hvis man skal benytte metoden, må man ha en plan for når og hvordan man slipper opp grepet. Når man har oppnådd at gjengen er svekket på grunn av indre konflikter, avslutter man inngrepet. Politiet brukte en tilpasset og mildere variant av metoden i mindre enn fire måneder i Oslo. Det var i dette tidsrommet ingen ting som tydet på at metoden ikke fungerte som vi ønsket, sier han og fortsetter:
– Det er ingen vanlig politistrategi å sette verken folk eller gjenger opp mot hverandre. Dette er en alt for enkel påstand. Episodene som Mohammed henviser til, har ikke noe med politiets inngrep å gjøre. Her er det snakk om enkeltindivider som selv opptrer som uroelementer i miljøet.
Jensen mener politiet har fått bedre kontroll i miljøet. Flere har trukket seg vekk fra gjengene, og rekrutteringen er ikke lenger så stor.
Bedre forebygging
Mohammed mener at det er mulig å kontrollere gjengmiljøene uten å provosere fram farlige hendelser.
– Vi kommer aldri til å få bukt med gjengkriminalitet, men ved bedre forebyggende arbeid kan vi komme langt. Vi må se mennesket og fokusere på de positive egenskapene. De fleste vil ut av miljøet, og det finnes måter å hjelpe dem på veien.
Mohammed mener Norge i dag er et klientskapende samfunn.
– Når en ungdom klarer å komme seg ut, føler han ofte at all anerkjennelsen går til dem som hjalp ham. Men det er ungdommene selv som selv har hatt viljen til å komme ut av miljøet. Det er viktig å anerkjenne deres innsats for å ha gjort noe med sitt eget liv, ikke minst for at ungdommen skal klare å holde seg på rett spor over tid.
– Politiet mangler kunnskap
Tidligere gjengmedlem mener at politiet ubevisst har satt folk i gjengmiljøene opp mot hverandre.
– De har hatt for lite kunnskap om hvordan de skal håndtere miljøene. Mange i politiet har lekket ut informasjon til miljøene som de burde ha holdt hemmelig, forteller den anonyme kilden.
Det hele startet tidlig på 90-tallet. Flere personer med flerkulturell bakgrunn opplevde mye rasisme, og var redde for nynazistiske miljøer, slik kom de sammen og støttet hverandre. Det kom stadig flere inn og etter hvert begynte ting å galt.
Han forteller at det var mangel på tilbud til ungdom og politiet hadde for lite kunnskap. Mange på den tiden var ikke skikket til å være i politiet, mener han. I dag håper han at politiet har mer kunnskap om gjengkriminalitet.
– Selvfølgelig kan ikke vi legge all skylden på politiet, legger han til.
Fakta
Skytingen på Aker Brygge
En 27 år gammel mann ble dømt til seks års fengsel etter å ha avfyrt skudd på Aker brygge under Mela-festivalen i 2006. To menn ble såret under skytingen
Den domfelte er kjent for å tilhøre den såkalte B-gjengen. Skuddramaet anses for å ha vært ledd i et internt gjengoppgjør mellom Young Guns/A-gjengen og B-gjengen.
Kilde: Aftenposten
Imran Saber
Saber er mannen som forhandlet fram Munch-avtalen med politiet og regnes som David Toskas høyre hånd. I oktober ble Saber skutt mot syv ganger ved Jordal skole i Oslo, i det politiet mener er et nøye planlagt drapsforsøk.
Han er kjent under tilnavnet ”Banken” i ulike kriminelle miljøer.
Kilde: VG
Gjenglederdrapet
Mandag 19. januar 2009 ble Mohammed «Jeddi» Javed (28), en av lederne i Young Guns, skutt og drept på Haugerud i Oslo. Han ble funnet av politiet i en brennende bil.
Samme kveld pågrep politiet Stig Millehaugen (39), som er omtalt som «Norges farligste mann», og siktet ham for drapet. Millehaugen nekter straffskyld.
Young Guns har erklært full krig etter drapet.
Kilde: Dagbladet
