- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Funnene er gjort i en doktorgrad fra stipendiat Edvard Nergård Larsen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.
Funnene han presenterer i doktorgraden sin tyder på at både jobbsøkerens navn og den religiøse tilhørigheten kan påvirke sjansene for å få jobb.
– Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen til sv.uio.no.
18.000 “jobbsøknader”
Larsen og kollegaene sendte ut over 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania.
I Norge var tallet på søknader nærmere 3.000, og her kalte de søkerne Kristian, Silje, Tariq og Yasmeen.
Lavere jobbmulighet
Jobbsøkerne skrev ingenting om sin personlige tro, men i en del av søknadene ble ungdomsorganisasjonen beskrevet som kristen eller muslimsk. I disse tilfellene sank sjansen for å bli innkalt på intervju med om lag 33 prosent. Dette gjaldt både muslimer med pakistanske navn og kristne med norske navn.
– At en muslimsk tilhørighet slår negativt ut, kan være et uttrykk for islamfiendtlighet. Kanskje oppfatter arbeidsgivere søkerens engasjement som et tegn på at personen er konservativ i religiøse spørsmål, i tillegg til å ha et pakistansk navn.
Når det gjelder diskrimineringen av kristne etniske nordmenn, vet han heller ikke forklaringen.
– Kanskje oppfattes det annerledes å være aktiv kristen i Norge enn i for eksempel Storbritannia eller Tyskland. Noen kan oppfatte det som et signal på at du er konservativ kristen. Kanskje er arbeidsgivere skeptiske til hvordan du vil passe inn på arbeidsplassen?
