Foto: Flickr
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Andelen som er helt eller nokså enig i at ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, økte med 6 prosentpoeng i 2010 i forhold til i 2009. I årets måling er 77 prosent helt eller ganske enig, mens bare 13 prosent er uenige, ifølge SSBs årlige holdningsundersøkelse.
Flere støtter ønsket om fullstendig tilpasning
I løpet av de to siste årene er det også blitt flere som slutter opp om utsagnet ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig”. 51 prosent er enige i dette i 2010, mot 46 prosent i 2008. Kan hende er endringen en reaksjon på holdninger i noen innvandrermiljøer som oppfattes å stå i kontrast til verdier som likhet mellom kjønnene og rett til religionskritikk.
Flertallet avviser at velferdsordningene misbrukes
Av andre resultater kan nevnes at 88 prosent synes innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Bare 7 prosent er uenig i dette. 31 prosent er enig i at ”Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”, og 36 prosent er enig i at ”Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”. Majoriteten er imidlertid uenig i disse utsagnene, henholdsvis 53 og 54 prosent. Dette er ikke registrert noen endring i synet på disse spørsmålene siden i fjor.
Ingen oppmykning i synet på flyktningpolitikken
Vel 90 prosent benekter at de ville synes det var ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller som nabo. Én av fire har imidlertid motforestillinger mot at en sønn eller datter gifter seg med en innvandrer. Det er også 46 prosent som mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge ”sammenliknet med i dag”, mens 42 prosent synes adgangen til å få opphold bør være uendret. Heller ikke her er oppfatningene vesentlig endret fra i fjor, enda tallet på asylsøkere har sunket betraktelig.
45-66-åringene mer velvillig innstilt
Befolkningens holdninger varierer ellers etter bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted og så videre. Kvinner er i noen sammenhenger mer tolerante enn menn, mens de eldste (67-79 år) er de mest skeptiske. De nest eldste (45-66 år) synes å orientere seg mer i velvillig retning enn tidligere. Høyere utdanning øker toleransen for innvandrere og innvandring. Største skille går mellom utdanning på videregående nivå og utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Bosatte i de mest tettbygde strøkene og i Akershus-/Oslo-området er som regel mer velvillig innstilt enn personer bosatt ellers i landet. Personer med kontakt med innvandrere inntar også mer ”innvandrervennlige” standpunkter enn personer uten slik kontakt.
