Foto: Claudio Castello
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
Kraftsalven kom han med under en pressekonferanse avholdt tidligere i dag hos Amnesty Internationals Oslo-kontor om papirløses situasjon i Norge.
SEIF-lederen mente dagens praksis, som henviser både enslige udokumenterte asylsøkende barn og ungdommer og de med familie, til å bli boende store deler av livet sitt på et asylmottak, som en form for barnemishandling.
– Vi ser gang på gang at enkeltmennesket blir borte under regler og forskrifter. Innvandringspolitiske hensyn veier tyngre enn barns tilknytning til Norge. Og is eg selv er det jo meningsløst når flesteparten av disse enten kom hit som veldig unge eller er født i Norge, og har sterkere tilknytning til Norge enn noe annet land.
Flere “Amelier”
Ifølge tall fra SEIF lagt frem under pressekonferansen var det over 300 barn som hadde levd på flyktningmottak i Norge i tre år eller mer.
– Hver eneste uke ser vi nye “Amelietilfeller”. Lengeværende uten vedtak er nå den største gruppen på norske asylmottak, hevdet politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, Irfan Qaiser.
Ifølge han skaper regjeringen en papirløs underklasse ved å be folk returnere til steder som ikke er tilrådelige.
– Når sikkerhetssituasjonen i opprinnelseslandet er såpass utrygg og en selv og ens egne barn har slått røtter i Norge, så sier det seg selv at det vil være vanskelig å returnere. Ihvertfall frivillig.
System fremfor hensyn
Kommunikasjonsansvarlig Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter sier behandlingen av Maria Amelie og andre papirløse fra norske myndigheter vitner om et system uten evne til å ta menneskelige hensyn. Han refererte til avslagstall, som blant annet viste at opptil 85% av palestinere ikke får asyl i Norge.
– Så lenge situasjonen i Palestina er som den er, så er dette uansvarlig. Hvorfor skal vi overlate andre land å være humane?, spurte han retorisk.
Ønsker legalisering
På spørsmål fra utrop.no ville SEIF-leder Jon Ole Martinsen presisere at målet ikke er å få til amnestiordning, slik man har i andre land.
– Vi ønsker et regelverk som er rettferdig og som sørger for at ikke-returnerbare ikke skal sendes tilbake til et opprinnelsesland som er i konflikt eller en vanskelig sikkerhetssituasjon. Et regelverk som skal legalisere de papirløse og sikre deres sosiale rettigheter, slik at de ikke skal ende opp som en undergruppe, slik de er nå, uttalte Martinsen.
