Foto: stlb.no
HL-senteret ga ut en rapport i 2017 om antisemittisme. I rapportens sammendrag som er forfattet av Christhard Hoffmann, seniorforsker ved HL-senteret, står det følgende:
«Spørsmålet om muslimene i Norge er «mer antisemittiske» enn befolkningen generelt, har blitt mye diskutert i norske medier – uten tilstrekkelig empirisk grunnlag. Den foreliggende spørreundersøkelsen viser nå at muslimske innvandrere som har vært bosatt minst fem år i Norge, skiller seg ut på den kognitive dimensjonen av antisemittiske holdninger og støtter negative påstander om jøder i større grad enn befolkningen (…)».
Dag Herbjørnsrud, idehistoriker og samfunnsdebattant, skriver i en analyse i Utrop at Hoffmann selektivt har vektlagt èn dimiensjon i sammendraget, mens HL-rapporten tar har undersøkt tre dimensjoner (den kognitive, den sosiale og den affektive) og presentert en samleindeks for de tre dimensjonene som måler nivået av antisemittisme i Norge.
– Her ser vi kilden til de senere feilaktige gjengivelsene i pressen. Hoffmann villeder leserne, og mediene, ved å trekke inn kun én dimensjon, istedenfor å se på samleindeksen. For den indeksen viser at norske muslimer ikke er mer antisemittiske enn andre nordmenn, skriver Herbjørnsrud.
Sammendraget fra Hoffmann og HL-senteret gjør at norske muslimer i full offentlighet får skylden for noe de ikke har gjort eller sagt.
Hoffmann avviser kritikken
– Denne påstanden er simpelthen feil. Det refereres i samme avsnittet om resultatene til de andre to dimensjonene: «Avstanden mellom det muslimske utvalget og befolkningen er veldig liten når det gjelder sosial avstand (få misliker at jøder ble naboer eller kom inn i vennekretsen) og den affektive dimensjonen (motvilje mot jøder).» (s. 8) Også i slutten av sammendraget differensieres det igjen tydelig: «De negative holdningene blant muslimene er i hovedsak basert på klassiske stereotype forestillinger om jødisk makt og innflytelse i verden og ikke på sosial avstand eller motvilje mot jøder i hverdagslivet» (s.12), sier Hoffmann til Utrop. – Samleindeksen viser tydelig at avstanden mellom muslimer i Norge og befolkningen generelt ikke er stor når det gjelder antisemittiske holdninger, påpeker han.
Herbjørnsrud mener at det er misvisende å påstå at forskjellen “ikke er stor”, når den viser at det faktisk ikke er en reell forskjell.
– Hoffmanns svar er villedende – jeg vil anbefale ham å sitere korrekt fra HL-rapporten. For første gang, på Utrops henvendelse, viser han nå til samleindeks, altså konklusjonen – som viser at det er “ingen statistisk forskjell” mellom utvalgene.
– Hvis vi gjør samleindeksen om til absolutte tall, er det 280.000 norske kristne/agnostikere (5,5 % av 5,1 millioner) som skårer høyt på antisemittisme, mot 14.000 norske muslimer (6,9 % av 200.000 muslimer). Problemet er altså 20 ganger så stort blant befolkningen generelt enn blant norske muslimer. Da blir det villedende når Hoffmann stadig bidrar til artikler i mediene om at det kun er norske muslimer som har et spesielt “antisemittisk problem”. Hele 13 prosent av Frp-erne skårer høyt på antisemittisme – hvorfor unnlater Hoffmann alltid å opplyse om dette? spør Herbjørnsrud.
Maner til varsomhet
Hoffmann maner til varsomhet med å bruke det positive resultatet for å skjule at det faktisk finnes problemområder, der det muslimske utvalget skiller seg ut.
– Et eksempel er de nevnte negative forestillinger om jødisk makt og innflytelse i verden. Et annet gjelder spørsmålet om trakassering og vold møt jøder kan forsvares med tanke på Israels behandling av palestinerne. Det er 11,7 prosent i befolkningsutvalget og 20,4 prosent i det muslimske utvalget som støtter denne påstanden. Slike funn bør tas på alvor og ikke neglisjeres. Dette mener for øvrig også norske muslimer: Som respons på vold mot jøder i Europa støtter 42 prosent påstanden «Muslimske ledere må gjøre mer for å bekjempe jødehat i sitt lokalmiljø», understreker Hoffmann.
Herbjørnsrud svarer følgende:
– Det er spesielt en del muslimer over 60 år som har svart “ja” på dette, og det virker urimelig å tro at disse eldre kan mene at man skal gå til angrep på uskyldige jøder på gaten i Norge. Spørsmålet er uklart formulert – og her virker det mer rimelig at spesielt personer fra Midtøsten vil tenke at spørsmålet gjelder om vold kan forsvares mot folkerettsstridige bosettere på palestinsk grunn i Israel (siden dette er konteksten for spørsmålet). Her vil unektelig en person fra Midtøsten og en fra en norsk bygd lett kunne forstå spørsmålet ganske annerledes. Man bør derfor ikke bruke dette ene spørsmålet på den måten Hoffmann gjør her, svarer Herbjørnsrud.
Her kan du lese hele analysen til Dag Herbjørnsrud: Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn
