Changemaker og Global Migrants for Climate Change oppfordrer politikerne til ÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥ la olja ligge pÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥ Lofoten og i VesterÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥len. Foto: Elizete F. Lima.
30. januar ble det tent lys over hele Norge og i flere land verden over. Lystenningen ble holdt i regi av Changemaker.
– Vi ønsker å sette fokus på de 24 millioner menneskene som er på flukt på grunn av klimaendringene, sier lederen i Changemaker, Markus Nilsen til utrop.no.
Han legger til at det er urettferdig at det er fattige land i sør som må betale prisen for den vestlige oljeavhengigheten.
– Norge har et stort ansvar. Om vi skal klare å holde den globale gjennomsnittstemperaturen i sjakk, må tre fjerdedeler av verdens fossile brennstoff ligge der de er. Vi må tenke alternativt, sier Nilsen.
U-landene sliter mest
Det er tydelige tegn på at naturen er i forandring. Og det er først og fremst i u-landene forandringene skjer, foreløpig. I løpet av bare januar i år har flom i Australia og jordskred i Brasil tatt til sammen over tusen liv.
– Det er få som forstår hva konsekvensene av Vestens oljeforbruk blir, sier samfunnsdebattant Iffit Qureshi.
Hun peker på flomkatastrofen i Pakistan i fjor og hetebølgen som ødela russisk avl, og påvirket matpriser verden over. Men endringene i naturen går ikke helt ubemerket forbi her til lands heller, ifølge Qureshi.
– Vi ser jordskred og flom i Norge. Men det er i utviklingslandene vi ser forandringene på sitt verste. 20 millioner mennesker ble påvirket av flommen i Pakistan. Det foregår menneskehandel og organhandel i kjølvannet av ekstreme naturkatastrofer, sier Qureshi til utrop.no.
Fortere enn forventet
Nina Dessau fra Global Migrants for Climate Action støtter lystenningen. Ifølge Dessau er målet å mobilisere klima- og miljøengasjementet hos minoriteter i Oslo.
– Denne markeringen er langt ifra et norsk anliggende. Vi gjør en rekke ting for å nå ut til folk. Mange minoriteter vet at klimaet forandrer seg, men de vet ikke nødvendigvis hvorfor og hva man kan gjøre for å forhindre at forandringene skjer, sier hun.
Lenge har dte vært spekulert i at menneskelig påvirkning i naturen har påvirket klimaet, men det har gått fortere enn forventet. I følge Dessau skjer det ting nå som ikke var ventet før i 2030.
– Forandringene skjer fortere enn man forventet, og følgene blir ytterligere katastrofer. Nå handler det om å omdirigere mønsteret i oljeforbruket, slik at vi hindrer at det aller verste kan skje, sier hun.
