Ureturnerbare må få midlertidig oppholdstillatelse

NOVA-forskerne Aina Winsvold og Ada I. Engebrigtsen har på oppdrag fra UDI undersøkt hva som skal til for at flere asylsøkende barnefamilier med endelig avslag velger frivillig retur. De finner at egne program for familiene, jobbtrening, morsmålsundervisning, hjemlandsfokus fra dag èn og samarbeid med institusjoner i hjemlandet er viktig i tillegg til kortere saksbehandlingstid og raskere iverksetting av tvangsreturer.

Flere grep som kan tas for å øke den frivillige returen, mener Engebrigtsen.

– Antallet som returnerer frivillig, har økt de siste årene, men svært få barnefamilier velger denne løsningen. Samtidig var det fram til høsten 2010, skrives det i rapporten.

Hvis familien er såkalt “ureturnerbar”, bør det gis en tidsavgrenset oppholdstillatelse med fulle rettigheter, slik at betingelsene familiene lever under, f.eks. den økonomiske støtten, bedres i forhold til dagens ordning, sier Engebrigtsen. Disse familiene bør ikke settes i samme mottak som de familiene som kan reise tilbake.

– Vi ser at foreldrene ikke vurderer retur til hjemlandet så lenge det finnes muligheter for å anke, eller de har et håp om at situasjonen deres kan få en ny vurdering. Jo lengre tid de oppholder seg i landet etter endelig avslag, jo større blir håpet om at de likevel skal få bli værende.

Engebrigtsen hevder det er viktig med raskere saksgang. Hun anbefaler midlertidig og tidsavgrenset opphold for ureturnerbare og flytting til egne mottak med forberedelse for retur for asylsøkere med avslag

– Forberedelse bør inneholde returopplæring i Norge og hjemlandet, en kort frist for søknad om frivillig retur, eller uttransportering etter tre måneder, sier hun til nova.no.