Foto: Claudio Castello
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
H.K.H Kronprins Haakon var til stede ved åpningen av Minekonvensjonens fjerde tilsynskonferanse i Oslo rådhus i ettermiddag, melder kongehuset.no.
Norge var sterkt medvirkende til at Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo 18. september 1997, og har også presidentskapet i Minekonvensjonen i år.
I tillegg til å forby produksjon, forbruk, lagring og eksport av antipersonellminer, har avtalen klare bestemmelser om minerydding og økonomisk hjelp til mineofre.
Overlevende holdt talte
Kronprins Haakon og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt begge taler ved åpningen av konferansen, som samlet mer enn 600 personer fra hele verden.
Kronprinsen understrekte betydningen av dette viktige arbeidet som både endrer hverdagen for mennesker i tidligere konfliktsoner og gjør sosial og økonomisk utvikling mulig.
Også to landmine-overlevende holdt tale. Selma Guso var åtte år da hun tråkket på en landmine og mistet det ene benet. Hun var på søndagsutflukt utenfor Sarajevo. Det var også en landmine som satte stopper for Alex Munyambabazis drømmer om å bli fotballspiller – nå er han engasjert i kampen mot landminer.
Viktig debatt
Siden Norge er den staten i verden som sterkest har fremmet landmine-saken er også intern politisk debatt viktig. Nylig stilte Rødt-leder Bjørnar Moxnes utenriksminister Ine Eriksen Søreide et skriftlig spørsmål om konvensjonen:
– Hva gjør utenriksministeren og den norske regjeringen for at de resterende landene som ikke har sluttet seg til minekonvensjonen skal gjøre det?
Utenriksministeren svarer det har vært en målsetning for regjeringen å bruke presidentskapet i Minekonvensjonen til å skape oppmerksomhet omkring konvensjonens bestemmelser og utfordringer knyttet til beskyttelse av sivile i væpnet konflikt.
– Med dette utgangspunktet har det norske presidentskapet gjennom året lagt vekt på å synliggjøre Minekonvensjonen og betydningen av mineinnsats i forbindelse med et stort antall internasjonale arrangementer knyttet til humanitær innsats, flyktningspørsmål, beskyttelse av sårbare grupper i konflikt, internasjonal humanitærrett og bærekraftsmålene. Dette har bidratt til å skape oppmerksomhet om Minekonvensjonens bestemmelser på tvers av etablerte strukturer innen nedrustning, beskyttelse og utviklingsspørsmål, sier hun i svaret til Moxnes.
Humanitær suksess
Norsk Folkehjelp er en av verdens største mineryddingsorganisasjoner og sentral i konferansen. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, forteller til Utrop at konvensjonen fra et humanitært synspunkt har vært en suksess.
– Vi mener den er kanskje den mest vellykkede nedrustningsavtalen vi har og med beskyttelse av uskyldige mennesker som sin kjerne.
Westhrin hevder konvensjonen er et av de beste eksemplene vi har på internasjonalt nedrustingsdiplomati.
– Siden den trådte i kraft for 20 år siden, har 164 stater signert forbudet og antall skadde og drepte er halvert. Produksjon og bruk av konvensjonelle miner (tradisjonelle miner brukt av stater) har blitt kraftig redusert. Med noen få unntak er det nær sagt ingen stater som benytter landminer lenger. Samtidig har ikke-statlige aktørers bruk av improviserte, eller hjemmelagede, miner skutt i været de siste årene. Dette har medført en sterk økning i antall mineofre – oppsiktsvekkende nok var antall ofre i 2018 nesten dobbelt så høyt som på det laveste, i 2013. På bakgrunn av dette mener vi at verden nå står overfor en ny landminekrise.
– En ambisiøs målsetning
– Norge har vært ledende i landmineproblematikken i lang tid. Tror dere at målet om landminefritt 2025 er innen rekkevidde?
– Vi trenger ambisiøse mål for dette området, akkurat som på andre viktige områder. Når det i fjor var 7000 mennesker som ble såret eller drept av miner, så må vi være utålmodige. For å nå målet om landminefritt 2025 må alle, både stater med mineproblematikk, donorer, minerydderorganisasjoner og andre beslutningstagere jobbe hardt, målrettet og sammen. Det er en enorm utfordring, men vi mener det ikke er umulig.
Ikke-statlige aktører som fortsatt strider mot konvensjonen jobber man med via andre kanaler.
– Organisasjonen Geneva Call jobber for å beskytte sivile og for at normer og prinsipper blir respektert og opprettholdt gjennom humanitært samarbeid med ikke-statlige væpnede grupper.
Omstendelig gjenoppbyggingsprosess
– Hvordan vil Norsk Folkehjelp jobbe i forhold til Irak og Syria i etterkant av krigen og ved returnering av flyktninger som skal gjenoppbygge landene?
– Norsk Folkehjelp vil bidra så mye vi kan til en samlet humanitær innsats. Vi må sørge for at mennesker er beskyttet og har kunnskap om risikoen ved de eksplosive restene etter krigen, at miner og andre eksplosiver er fjernet fra hus, skoler og jord som skal benyttes til landbruk.
Westhrin legger til at gjenoppbygging etter krig er en omstendelig prosess
– Vi må sikre at eksplosiver som ligger igjen ikke gjør det enda vanskeligere. Irak er i dag det landet der Norsk Folkehjelp har sitt største mineryddingsprogram, samtidig som vi også jobber med andre beskyttelsesprogram for flyktninger.
