- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I et notat drøfter Agenda-rådgiveren ytringsfrihetens grenser i møte med ekstremisme og hatefulle ytringer.
Han beskriver et ordskifte som stadig blir mer polarisert.
– Ekstremister kan true ytringsfriheten i et samfunn på ulike vis gjennom å brutalisere debatten, skremme vekk viktige stemmer og gjennom å øke kostnaden ved å delta i samfunnsdebatten. Men også samfunnets reaksjoner på ekstremisme har en skyggeside. Mottiltak mot ekstremisme og hatefulle ytringer kan også uthule demokratiske prinsipper og true den samme ytringsfriheten.
Lovmessige tilsvar
Samtidig skal ikke hverken stat eller samfunn være passive overfor ekstremister og behandle dem med silkehansker, påpeker han videre.
– Myndighetene bør slå hard ned på lovovertredelser, mens vi som felleskap må aktivt ta til motmæle mot ekstreme holdninger.
Slike tilsvar må være i tråd med demokratiets virkemidler.
– I stedet for å forby organisasjoner, må det reageres raskt og tydelig hver gang de bryter loven (…) Forsamlingsretten er en viktig del av demokratiet og må gjelde også for grupperinger med ekstreme holdninger. Gatemarkeringer med potensial for å skape frykt og ordensforstyrrelse må ikke nødvendigvis skje midt i sentrum av en by (…) Loven mot hatefulle ytringer må opprettholdes, men håndheves restriktivt og konsekvent slik at signaleffekten blir tydelig. Hatytringer og netthets som rammer politikere og samfunnsdebattanter på bakgrunn av deres identitetstilhørighet bør prioriteres ettersom slike ytringer kan begrense ytringsfriheten og undergrave demokratiet.
