- Lag jalebi - 15.08.2015
- Lag meksikansk suppe med nachos - 21.05.2015
- Tragiske tradisjoner - 06.10.2014
Menneskerettighetene, retten til liv og til helse, skal være universelle, og i det daglige tar vi dem ofte for gitt. Men slik er det ikke for alle.For hvordan garanterer du de grunnleggende rettighetene til liv og helse, når ingen kan stilles opp som ansvarlige for å oppfylle dem?
Dette er et av spørsmålene stipendiat Odin Lysaker ved Universitetet i Oslo har diskutert i sin doktorgrad om hvorfor statsløse har menneskeverd.
Statsløse er mennesker som ikke har noe statsborgerskap. Problemene Lysaker peker på i avhandlingen, gjelder imidlertid også i stor grad for de papirløse, som for eksempel Maria
Amelie og andre som lever i samme situasjon.
– I dag havner papirløse og statsløse mellom to stoler, sier Lysaker. Menneskerettighetene er tett knyttet til statsborgerskapet, og dermed er det en del mennesker som i praksis, fordi de ikke har noe statsborgerskap, ikke har rett til disse rettighetene, skriver han på forskning.no
Ingen rettigheter, intet menneskeverd
– FNs medlemmer skrev i 1945 menneskerettighetene, og ble enige om at de skulle gjelde for alle. Men fordi FN ikke har noen håndhevingsmakt, ble oppgaven med å beskytte dem delegert til medlemsstatene. Dermed havner de som ikke har noe statsborgerskap utenfor – for hvem skal ta vare på deres rettigheter?
Statsløse, som FN har anslått å utgjøre et sted mellom 12 og 24 millioner mennesker, flyter i et transnasjonalt limbo, mellom stat og det overnasjonale. I avhandlingen har han sett på hvordan dette juridiske limboet påvirker en persons menneskeverd, den grunnleggende verdien i det å være et menneske.
Bør knyttes til personen
Lysaker mener menneskerettighetene og menneskeverdet må forankres i noe mer, slik at en person ikke lenger er avhengig av et statsborgerskap for at de skal gjelde.
– Om du har et statsborgerskap eller ikke, har ingenting å si for om du kan krenkes – om noen kan gjøre urett mot deg. Statsløse personer er i tillegg i en veldig spesiell situasjon, ofte er de eller har de vært på flukt, og gjennomlevd traumer som gjør at de er veldig sårbare og utsatte, sier Lysaker
ifølge forskning.no